Frieserhesten og dressur

Frieserhesten blir brukt mye i dressur på høyt nivå. På grunn av dens fantastiske bevegelser og stolte holdning, er den et syn i dressursammenheng. Dens arbeidsvillighet og engasjement kommer godt med i treningen, og erfaringer forteller om en lettlært rase som liker å arbeide. Dette gjelder både i dressur og foran vogn. Frieseren liker å få lov til å jobbe. Her kan du lese om det viktigste og mest grunnleggende for å få dressurridningen vellykket.

Noe av det viktigste når du rir dressur med hesten din er at du gir hesten variasjon i treningen slik at du får dens oppmerksomhet og konsentrasjon, og slik at du unngår at hesten går lei. En fin måte å oppnå det på er å trene på små volter, slangelinje, serpentiner, og ikke for mye på storvolte og rette linjer. For unge hester er det spesielt viktig at de får arbeidsoppgaver hele tiden. La de få noe å gjøre slik at de blir nødt til å konsentrere seg.

Som rytter er din oppgave å se til at sitsen din er korrekt, at du ahr balansen i orden og at du bruker hjelperne korrekt. Dette er en forutsetning for å få hesten i riktig form. Her har vi veldig små marginer å gå på, så dette må konstant terpes på i detaljer. Husk at du skal kunne styre det meste via dine innvirkninger gjennom setet, men dette krever trening og at man er nøye med dette fra begynnelsen av når man rir inn hesten.

Framdrift og korrekt form

Når du har etablert den korrekte sitsen, kan du begynne å jobbe mot å få hesten din i riktig form. Det er viktig å trene opp bærekraften. Hestens bakben skal komme mer inn under tyngdepunktet, dvs der vi sitter. Det er lurt å trene opp bærekraften først og fremst i skritt.

 

Framdrift

Først er det viktig at du har en hest som er lydig for sjenklene. Hesten skal svare fram for et lett trykk. Det er viktig at sjenklene ligger «uanstrengt» rundt hesten for å unngå spenninger i din egen kropp. La bena bli lange rundt hesten, det kan du bare oppnå ved å slappe av.

Hesten har følsomme muskler plassert rett bak gjorden. Det er disse musklene du skal søke å påvirke når du ber hesten om noe. Det er derfor viktig å ikke trekke benet for langt tilbake, eller for langt fram. Når du gir signaler, skal du gi dem med hele beinet. Det er veldig viktig å huske at det ikke er helen som er sjenkelen, men derimot hele benet.

Ha et lett sete, og vær med i hestens bevegelser. Under ridning skal du hele tiden ha en fornemmelse av at hesten din vil videre fram, og det er altså du som skal oppmuntre den til å ville fortsette. Målet må være mye framdrift, men ikke fort. Man vil ha energi framover, men forholdsvis langsomme bevegelser.

 

Korrekt form

Man kan si at hestens motor er i bakparten. Når hesten går i korrekt form, senkes bakparten. Dette er fordi bakbena tråkker godt under hesten på grunn av god framdrift. Når bakparten senkes, strammes musklene i ryggen, og ryggen heves. Dette påvirker nakke musklene, som strammes og alt dette gir hesten korrekt form.

Vi har tre grader av hestens form:

1) Lav form, hvor hesten strekker på muskler i rygg og nakke. Dette er en god form å begynne å jobbe i.

2) Høyere form, der midtpunktet på hestens nakke er høyeste punkt. Dette er en vanlig arbeidsform.

3) Når hesten går på bittet, her skal punktet rett bak hestens ører være høyeste punkt. Hesten har en høy grad av samling, og bærer seg selv.

Sett deg delmål og hovedmål for treningen. Lag en treningsplan. Ikke sett for høye kriterier. Det viktigste er at du ser gradvis fremgang - da skal du være fornøyd. Belønn hesten både for innsats og riktig utførelse av øvelsene. Etterhvert som hesten blir flinkere og flinkere, forlanger du mer og belønner kun riktig utførelse. Dette selvsagt dersom hesten har blitt presentert for øvelsen så mange ganger at den skal kunne ha mulighet til å utføre den riktig.

__________________________________________________________________________________________

 

Samling -Du kan tenke at du samler energi innenfor en ramme, eller pumper en badeball full av luft. Du skal drive på bakfra, og møte foran med kontakt. Du vet også at om du kjenner at kontakten letner, uten at framdriften stopper, så har hesten samlet seg, og bærer seg selv.

Dette betyr i praksis at hesten har fått en så god framdrift, at den bærer seg uten å måtte støtte seg på deg. Dette kan også kalles bæring, hesten bærer seg selv.

For å oppnå dette kan du gjøre halvparader.

Halvparader - Samling, balanse, likevekt og engasjering av bakparten er viktige ting å ta hensyn til i dressurridningen. I denne forbindelse blir halvparader et sentralt stikkord. Halvparader er et lite stopp, som skal få hesten mer oppmerksom, og som skal gjøre den klar over at noe nytt, en ny beskjed vil bli gitt. Halvparader skal også brukes til å samle den energien du trenger inne i rammen, for å oppnå samling.

Man skal ri en halvparade før hver overgang. Det er hovedsakelig setet man bruker når man rir en halvparade. Når du rir vanlig skal kroppen følge med hestens bevegelser, da blir det behagelig både for deg og hesten. Når skal ri en halvparade derimot, rir du et slags halvholdt. Dette betyr at du skal stoppe litt av bevegelsen med hesten.

Du utfører en halvparade på følgende måte:

1.Stram setemusklene, eller knip rumpa sammen.

2.Så strammer du magemusklene og musklene i korsryggen.

3.Du kan også klemme lårene sammen rundt hesten.

Alt dette skal du gjøre nok til at du kjenner at hesten bremser opp litt. Da har den oppmerksomheten rettet mot deg og du kan gi den en ny beskjed.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Overganger - Husk altså en halvparade før hver overgang.

Skritt til holdt

Du gjør det samme som du gjør når du ber om en halvparade. Men du fortsetter med beskjeden til hesten slutter å bevege beina. Det er også viktig at du har undersjenkelen på, for både du og hesten skal fortsette å tenke fram også i holdtet.

Ideelt sett skal hesten være så lydig for setet at du ikke trenger å bruke hånd eller stemme, men hører han ikke på deg, så prøv med en stemmebeskjed før du tar tak i tøylen. Må du ta tak i tøylen skal den kun være en mild stopp foran, du skal ikke dra i hestens munn.

Holdt til skritt

Holdt er en gangart på lik linje med de andre gangartene, og skal ris deretter. Det betyr at du ikke skal slappe av i holdtet.

Ha sjenklene rundt hesten hele tiden, og »løft» hesten opp med dem også når du står stille. Hendene lager en “lukket” ramme foran, slik at hesten ikke kan begynne å gå selv om du har på sjenkler. Fortsett å holde igjen med magen og stetet.

Når du så ber hesten om å gå, åpner du rammen foran, øker trykket med sjenklene, og slapper av i sete og mage/rygg muskler så du kan være med fram i bevegelsen.

Du skal ikke bli stående så lenge at hesten “sovner”. Den skal stå stille uten at den lener seg på tøylen, eller går med engang tøyletrykket blir mindre. Har du problemer med at hesten går med engang du slipper litt ut på tøylen, må holdt trenes mer.

Skritt til trav

Husk at hesten hele tiden skal gå så godt fram at den skal ha lyst til å gå over i en annen gangart. Det betyr i praksis at han skal svare med engang du ber om noe nytt. Trykk fram med sjenklene, lette setet litt, og åpne rammen foran littegrann. Du skal ikke slippe opp sånn at hesten mister form eller støtte, men tillate ham å gå fram i en ny gangart.

Trav til skritt

Her gjelder det samme som i overgangen til holdt fra skritt.

Ri en halvparade først, for å forberede hesten. Ha godt med sjenkel rundt, husk at du ikke skal ri ned i skritt, men opp i skritt. Det betyr at hesten ikke må miste framdrift og energi når du ber om en lavere gangart.Sjenklene må være like sterkt rundt ham hele tiden, klar til å be om en ny overgang.

Rygging

Rygging er en lydighets, og retthets øvelse. Rygging utføres normalt fra holdt.

Når du skal be om rygging, bruker du de samme hjelperne som når du skritter vanlig.

Du ber hesten om å svare fram, men med hendene, eller rammen foran, gir du han ikke mulighet til å gå fram. Men du ber ham fortsatt om et svar, og han må dermed føre energien bakover.

Begge sjenkler legges bak gjorden, og påvirker hesten der. Overkroppen lener du litt bakover.

TOP

Copyright © Soma Friesergård. All rights reserved.