|
Frieserhesten og dressur
Frieserhesten blir brukt mye i dressur på høyt nivå. På grunn av dens fantastiske bevegelser og stolte holdning, er den et syn i dressursammenheng. Dens arbeidsvillighet og engasjement kommer godt med i treningen, og erfaringer forteller om en lettlært rase som liker å arbeide. Dette gjelder både i dressur og foran vogn. Frieseren liker å få lov til å jobbe. Her kan du lese om det viktigste og mest grunnleggende for å få dressurridningen vellykket og ikke minst for å holde hesten skadefri, noe som bør være førsteprioritet for alle.
HVORDAN TRENE HESTEN RIKTIG FOR Å UNNGÅ SKADER OG OVERBELASTNINGER??
© Tonje Solberg
Jeg har valgt å skrive en artikkel om dette emnet da jeg den senere tid har vært vitne til hvor lite som skal til for å ødelegge en hest. Dette er et viktig tema som flere burde ta seg tid til å tenke på i treningen av hest. Spesielt dersom man trener andres hester, bør man være ydmyk og ha 200% fokus på å gjøre ting riktig slik at hesten ikke får slitasjeskader, forfaller i formen og til slutt må gjennom en lang tid med behandlinger og rehabilitering for å bli frisk igjen.
Hester vil bare bli flottere og flottere å se til etter korrekt trening, de blir aldri styggere. Dersom hesten blir styggere, eller i synlig dårligere form, som et resultat av trening over tid, vil det si at man ikke trener hesten riktig. Hester som er lette år ri finnes ikke ofte, og da mener jeg selvsagt når man setter krav til korrekt og god ridning. Man må ri hesten riktig for å få til ridningen, og alt bunner i oss selv. Har man ikke et korrekt sete og korrekt sits, klarer man heller ikke ri hesten korrekt. Hesten blir feiltrent og vil kunne få belastningsskader. Dette vil selvsagt være aktuelt i varierende grad, alt etter hvor graverende rytterfeilene er. Altfor mange ryttere har fokus på mål/stevneresultater osv, mens de heller burde fokusere på å være i ett med hesten. Ridning handler om å være i ett med hesten.
Rytteren har en helt avgjørende innvirkning på hestens og hvordan hesten bruker kroppen sin i treningen. Dersom rytteren ikke har riktig sits, bruker de riktige hjelperne og til rett tid, ikke sitter i balanse, ikke klarer å virke inn med setet osv, går alt dette ut over hestens bevegelsesmønster og hvordan hesten klarer å bruke kroppen sin. Det tar LANG tid å bygge opp, men KORT tid å bryte ned… Utallige ryttere sliter med dårlig sits, dårlig balanse og ellers også ridningen sin generelt, og hestene de rir blir feilridd, anspent og etter hvert påført slitasje og belastningsskader. Etterpå får man høre at hesten er en ”dritthest”, fordi rytteren ikke får til å ri.
En hest som er anspent i trening er et stort varseltegn. Man får ingenting ut av treningen dersom hesten er anspent. Tvert imot ødelegger man det som fra før er bygget opp, og hesten har mye lettere for å få belastningsskader/overbelastninger/låsninger/muskelknuter osv. Man kommer inn i en ond sirkel da man ikke klarer å trene hesten riktig, snøballen ruller og hestens kropp blir bare verre og verre. Til slutt viser hesten at den har vondt og må gjennom behandlinger og lang tid med rehabilitering for å bli frisk igjen.
For at hesten skal bruke kroppen sin riktig, være løsgjort i stedet for anspent, være myk og smidig, må selvsagt også rytteren være balansert og i ett med hestens bevegelser på hesteryggen. Rytteren må også ri med sete og sjenkler istedenfor hendene. Rytteren må også være avslappet i kroppen slik at det er mulig å kjenne hestens takt og rytme. Takt/rytme er første steg i den tyske utdanningsskalaen (se skalaen lenger nede), og noe som er helt avgjørende for all videre trening av hesten. Hester på høyere nivå i dressur bør også tas tilbake i utdanningsskalaen nå og da og se om takt/rytme er på plass. Rytmen skal opprettholdes i overganger, svinger og på rette linjer. Ingen øvelser eller bevegelser er gode hvis rytmen blir ujevn, og treningen er ikke riktig hvis den resulterer i tap av rytme.
Dersom rytteren ikke er sterk nok, balansert nok og har god utholdenhet, har rytteren ingen forutsetning for å klare å ri hesten korrekt. Det er tungt å ri en hest på riktig måte, slik at hesten bruker kroppen sin riktig, og rytteren må i tillegg også ha god koordinasjon og fokus på timing for å få til god ridning. Har ikke rytteren alt dette, vil hesten ikke bli riktig ridd, og det gjelder uansett hvilken hest rytteren rir. Hesten vil være anspent og bruke kroppen sin helt feil, noe som sagt resulterer i overbelastninger/skader osv.
Et eksempel: Blir hesten trent med krøll på hals/nakke, anspent, rytteren med feil sits og ubalansert, vil hesten bruke kroppen feil og for eksempel gå med stive bakben, dvs bakben som ikke bøyer seg. Hester som blir ridd slik over tid vil selvsagt få problemer da de vil ha en mye større belastning på leddene til både forben og bakben. Ryggen til hesten blir også mer utsatt da hesten blir mer anspent i ryggen. Hestens skuldre er også mye utsatt da hesten garantert går på forparten. Det vi ønsker er at forparten til hesten skal løftes ut av hestens skuldre for hver gang hesten sparker fra.
For at hesten skal ha forutsetning for å bevege kroppen sin riktig under rytter, er det avgjørende at den får komme opp med ryggen og være avslappet i ryggen. Den vil svinge med ryggen og da vil dette virke støtdempende på bevegelsen til hesten og vil også fungere som et bindeledd for at i det hele tatt forpart og bakpart skal henge sammen. For å få dette til MÅ rytteren være i balanse og ha en korrekt sits slik at rytteren alltid følger hestens bevegelser og rir hesten med sete og sjenkler.
Rir man hesten feil vil det som regel alltid føre til at kroppen til hesten ikke virker støtdempende som en helhet, men istedenfor må alle leddene virke støtdempende enkeltvis. Dette gjør at et eller flere ledd får mer belastning enn andre. Over tid vil resultatet bli overbelastning/ belastningsskader. Det man ønsker er at alle leddene kan belastes like mye, og det er det man må ha i fokus i treningen. Hesten skal trenes som en helhet.
For at hesten skal kunne fungere bra og unngå belastningsskader, er det helt avgjørende at man trener hesten som en helhet og har hesten over ryggen, at hesten er avslappet og under hjelperne. Da vil også eventuelle feil forsvinne i ridningen, og da snakker vi om ”vanlige” feil som for eksempel:
- Angst/redsel
- Munnfeil
- Tungefeil
- Knekke/krølle nakken
- Taktfeil
- Bukking
- Slå etter sjenklene
- Ukonsentrasjon
- Overfølsomhet
- Halepisking
Hester som er i startfasen i sin utdanning eller feiltrente hester trenger ofte å bli ridd lang og lav i formen en periode. De trenger å få plass til ryggen sin, og dette er som sagt meget viktig da ryggen er til hesten faktisk bærer hele rytteren. Dersom ryggen ikke blir riktig brukt, kan den ikke bære korrekt, og hesten vil få store problemer.
Musklene i overlinjen blir sterkere over tid, og da selvsagt ved korrekt trening. Da vil de etter hvert klare å bære mer selv, og hesten er klar til å gå i en høyere og mer samlet form. Hestens motor er i bakparten. Når hesten går i korrekt form, senkes bakparten. Dette er fordi bakbena tråkker godt under hesten. Når bakparten senkes, strammes musklene i ryggen, og ryggen heves. Dette påvirker nakke musklene, som strammes og alt dette gir hesten korrekt form.
I arbeidet vårt med å utvikle en hest innen dressur bestå mye av å trene hesten riktig. Vi har hele tiden unge hester inne til innridning, hester som har blitt feilridd til rehabilitering, problemhester, og også hester som skal utdannes videre i dressur. Ved innridning av unghester, er det slik at utvikling av muskler og kondisjon er mest effektiv før hesten er 6 år. Vi rir normalt inn hestene i 3 års alderen, men har i noen tilfeller ventet til 4-års alderen da de har trengt litt lenger tid i utviklingen. .Trening av unghester betyr at hesten blir utsatt for belastninger, noe som styrker den dersom man trener riktig. Her snakker vi om moderat belastning, tilpasset unghesten, ikke belastning som er for hard i forhold til hestens forutsetninger for å kunne ta imot belastningene og i tillegg komme styrket ut av det. Vi ønsker selvsagt heller ikke skjevt fordelt belastning.
Med unghesten som skal ris inn går den første tiden med til å få hesten styrbar, vant til sete- og vekthjelperne, samt få fremdriften på plass. En unghest/nyinnridd hest skal lære å tenke fram, samt respektere rytterens beskjeder når det gjelder reaksjon. Har man ikke fremdrift, har man ikke noe godt potensiale til å jobbe videre med i dressurren. Etter at bl.a. fremdrift og reaksjon er på plass, er det viktig å gå over på første trinn i den tyske utdanningsskalaen som handler om takt/rytme. Vi ønsker nå å begynne å jobbe for å få hesten til å bruke kroppen sin riktig.
Den tyske treningsskalaen bruker vi hele tiden i treningen av hestene. Den ser slik ut:
1.Takt/rytme
2.Løsgjorthet
3.Kontakt og aksept av bittet
4.Schwung
5.Rakhet
6.Samling
De 3 første trinnene er de vi kaller GRUNNRIDNING. Trinn 2-5 handler om utvikling av FREMADBYDNING. Trinn 4-6 utvikler den BÆRENDE kapasitet. Å jobbe med alle disse trinnene, i riktig rekkefølge fra øverst til nederst, hjelper oss til å få hesten igjennom å bli lett for hjelperne. Ingen av de 6 trinnene i skalaen uavhengig av hverandre. De må sees i sammenheng med hverandre. De må brukes systematisk og ikke i tilfeldig rekkefølge. En hest som blir trent etter denne skalaen vil bli lydig, harmonisk og uten spenning til rytterens hjelpere. Skalaen bruker vi til grunntrening av unghester og også som basis for treningen med mer utdannede hester.
Skadestatistikken tilsier at det er viktig å bruke tid på grunnridningen. Stor fokus på den grunnleggende trening gir færre skader. Det sier seg jo selv at dersom man trener en hest feil over tid vil dette føre til belastningsskader. Derfor fokuserer vi i dressurtreningen på denne viktige grunnridningen. Å få hesten til å bevege seg i en jevn takt og strekke nesen ned og fram. Vi utfører også etter hvert i utdanningen gymnastiske øvelser, enten fra hesteryggen eller fra bakken. Det tar tid, men målet er at hestene skal bli sterkere og mer balansert for hver treningsøkt. Det er viktig å følge den tyske utdanningsskalaen, og det lønner seg ikke å ta snarveier ved å hoppe over trinn. Man kommer ingen vei med å gå for fort fram, tvert imot øker man som sagt sannsynligheten for feiltrening og slitasjeskader. Rytterne som bruker mye tid på trinn en i utdanningsskalaen, og stadig vender tilbake til dette selv om hest og rytter befinner seg på et mer avansert nivå, vil ha større sjanse for god ridning og større sjanse for å unngå overbelastninger hos hesten.
Gymnastiske øvelser som for eksempel versade og travers hjelper til å styrke musklene, som igjen fører til at man lettere unngår skader på ledd og sener selv om arbeidspresset etterhvert øker. Sideførende bevegelser krever spesielt stor anstrengelse av de forskjellige strukturer i skjelettet. Sjenkelvikninger er en øvelse vi fokuserer lite på, da denne øvelsen er den sideførende øvelsen som er minst løsgjørende og i tillegg kan ha helt motsatt effekt dersom den ikke utføres helt riktig. Vi har heller fokus på versader, traver, renvers, og målet er selvsagt også en mer aktiv bakpart. Vi ønsker at hesten bruker bena godt innunder tyngdepunktet.
Vi har i den videre dressurteningen av hesten, alltid fokus på løsgjorthet, kontakt, fremadbydning/schwung og rakhet. Målet er en sterkere, spenstigere og mer balansert hest. Det er fremdeles utrolig viktig at rytteren har sits og balanse i orden, og at hesten ikke rides på forparten. For å unngå skader på hesten som et resultat av treningen ønsker man at hesten skal være løsgjort slik at skyvekraften fra bakbena etter hvert fører til mer samling. Løsgjorthet er grunnleggende når man skal utvikle hesten videre i dressur, og sammen med takt/rytme er dette hovedfokus i grunnridningen. Selv om rytmen opprettholdes trenger ikke bevegelsene å være korrekt dersom hesten ikke jobber gjennom ryggen og er helt fri for muskelspenninger. Bare når hesten er helt fri for psykiske og fysiske spenninger kan den jobbe med løsgjorthet og bruke kroppen riktig.
Noe av det viktigste når du rir dressur med hesten din er at du gir hesten variasjon i treningen slik at du får til å bruke jevnt over alle musklene. Et variert treningsopplegg med masse overganger, tempovekslinger og høy grad av variasjon Det er viktig å trene hele hesten og ikke kun fokusere på en ting.
Å ta alle stegene i utdanningsskalaen for seg i denne teksten er meget tidkrevende og man kan skrive i det uendelige da alt henger sammen, men avslutningsvis vil jeg si at som rytter er din oppgave å se til at sitsen din er korrekt, at du har balansen og styrken i orden og at du bruker hjelperne korrekt. At du rett og slett er i ett med hesten. Dette er en forutsetning for å få hesten i riktig form. Husk at du skal kunne styre hesten via dine innvirkninger gjennom setet. Husk også at du skal kunne trene hesten på riktig måte slik at den bruker kroppen sin korrekt og da unngår belastningsskader !!
(Bilder og illustrasjoner vil bli lagt inn i teksten når jeg får tid)
TOP
|