 |
||
|
|
|||||||||||
|
|
||
|
|
|
|
FRIESERHESTEN Frieseren er en av de eldste hesterasene i Europa. Den er en etterkommer av den europeiske skogshesten. Frieseren stammer fra Friesland i Nederland. Frieseren var en favoritt blant de kongelige, både pga. type og preg, og bar mange frisiske og tyske riddere på ryggen da de dro på korstog. Den beviste gang på gang sine egenskaper som et sterkt, rolig og utholdende dyr. I hjemlandet er den gjenstand for glødende beundring i dag som i tidligere tider. Frieseren har en viktig plass i menneskets historie blant hesterasene.
Romerne satte stor pris på Frieseren som arbeidshest og kavalerihest. Fordi frieseren utmerket seg for vogn, under rytter og som gårdshest, ble den mye brukt til å forbedre andre raser. Romerne tok den med til Britannia, der Friseren har satt et stort preg på flere engelske heste- og ponniraser, i tillegg til de fleste av traverrasene som eksisterer i dag. Vår norske Dølehest er en av de rasene som har blitt utviklet ved hjelp av Frieseren. Oldenburgeren ble også grunnlagt på friesisk blod. Englands dalesponni og fellponni ble også påvirket da frieslenderne og de svarte hestene deres dannet flanken for de romerske legioner. Gjennom sin etterkommer old english black påvirket frieseren også Englands great horse (shirehest). Under de spanske okkupasjonene 1568-1648 ble Frieseren ytterlige foredlet ved innslag fra spanske hesteraser, og den ble mye brukt til høy dressurridning på rideskoler i Frankrike og Spania i samme tidsperiode. Rett før 1. verdenskrig var Frieseren nesten utryddet med kun 3 hingster tilbake i live. Et planlagt avlsarbeid med bl.a. innslag av Oldenburgere reddet rasen fra å gå under. Man kan kalle det en gjentjeneste da Oldenburgeren i sin tid ble grunnlagt med god hjelp fra Frieseren. Smidigheten og temperamentet gjør frieseren til en god ridehest. Det er imidlertid som kjørehest denne hesten virkelig kommer til sin rett, for den har nydelig balanse og imponerende bevegelser med energisk, aktivt trav. I rasens hjemland er det populært å spenne denne hesten foran den tradisjonelle friesiske giggen.
Fargen, utstrålingen og det iøyenfallende ganglaget førte til at Frieseren var meget etterspurt i begravelsessammenheng og til sirkusmanesjen. Friseren forekommer kun i sort farge med rikelig man og hale, og kun en liten stjerne er tillatt som avtegn. Den har et stødig og rolig temperament, er sterk i forhold til størrelsen, og har en stolt holdning med et aktivt energisk trav. I dag avles Frieseren lettere enn før, og er derfor nå mye brukt som dressurhest. Dens fantastiske bevegelser gjør at den er meget godt egnet til dressur i den høye skole. Rasen har et nydelig edelt hode med korte ører. Den har en imponerende overlinje, som blir fremhevet av den hvelvede og stolte halsen. Kroppen er kompakt, sterk og dyp med robust konstitusjon. Skuldrene er kraftige, lemmene korte og sterke med god benstamme. Nederst på bena er det rikelig hovskjegg, og høvene er harde og mørke og lite utsatt for sykdom. Krysset er lavt og hellende. Selv om krysset er sterkt, er det ikke massivt slik som hos de tunge trekkhestene. Halen og manen er tykk og kraftige.
Frieseren er også i dag en meget attraktiv hest. Stor, høyreist og staselig. Hestens høyreiste nakke og holdnig, samt dens fantastiske bevegelser, gjør at den ofte blir beundret og gir tilskuerne et idealbilde. Den er i tillegg til sitt flotte utseende også en “allround - hest”, som kan brukes til det meste. Men selv om rasen absolutt er mangfoldig mht anvendelse, og selv om utviklingen av en noe lettere ridevennlig type kan imøtekommes, blir avlsmålet i første omgang den mellomstore typen med den karakteristiske bevegelsen - høye kneløft, og den høyt reiste hals. Uansett om det satses på fritids- eller konkurransesport i forskjellige vanskelighetsgrader, kan de delta i nesten all hestesport.
Frieserens historie viser, at allerede så berømte menn som Max Fugger, Georg Simon Winters von Adlersfluegeln og Marguisen af New Castle har erkjent hestens innlæringsevne og dens egnethet til dressur og den høye skole. Den legendariske Frieserhingst "Othello" (kjent fra filmen Lady Hawk og lommetyven) fra Strassbourghs sirkus viste dagligt dressur- og leksjoner i den høye skole. Også i dag arbeider mange sirkus med Friesere. Andre filmer Frieseren er brukt i : Ringenes Herre, Alexander, Zorro og Zafir.
Ritske sønnen, Othello, i Zorro film. Antonio Banderas
|
