FRIESERENS HELSE

Frieseren er en frisk hesterase, som i forhold til mange andre raser, i liten grad har helsemessige plager. Det er en hardfør rase, men for at Frieseren forsatt skal være en frisk rase fremover, settes det store krav til de som driver med avl. Seriøse oppdrettere bruker selvsagt kun sunne og friske individer i avl. Til tross for at vi gjør vårt ytterste for at rasen skal holdes frisk, kan Frieserne, på likhet med alle andre hester, bli smittet av forskjellige sykdommer av andre hester eller bli påført sykdommer/skader uten at man som eier kan noe for det. Andre ganger når hestene våre blir syke/skadet, kunne det ha vært unngått ved riktig trening/stell/foring osv.... 

Nedenfor står litt generell info om en del aktuelle sykdommer/skader på hest. Dette kan like så godt gjelde for Frieseren som for andre hesteraser. Det er viktig at man tar fatt i ting med det samme man har mistanker om at noe er galt, ikke utsett det ! Det er bedre å ta kontakt med veterinær en gang for mye enn en gang for lite. Når det er nevnt, så er det selvsagt også mulig å tenke alternativt v/behandling av hesten.

Man - /sommereksem

Sommereksem skyldes en blodsugende midd (culicoides spp.) Midden biter på tynnhudete områder, spesielt rundt man og hale. Blir derfor ofte kaldt maneksem. Dette er en allergisk kløende hudlidelse hos hesten. Det er funnet en viss sammenheng mellom arv og denne lidelsen. Føll etter to foreldre som har fått diagnosen sommereksem, har større risiko for selv å utvikle lidelsen. Hester med denne lidelsen bør dermed ikke brukes i avl.

For mange hester er sommereksem veldig plagsomt, veldig irriterende og kan gi en intens kløe. Eksemhesten klør ofte av seg både man og hale, får noen ganger sår over hele kroppen og hard hud som er skrukkete.Ses oftest i man og halefestet. Sommereksem er en allergisk reaksjon. Man antar at en svekkelse av immunforsvaret er noe av årsaken. Det er dermed viktig å forsøke å dempe hestens reaksjoner mest mulig ved å styrke hestens immunforsvar. Samtidig å forsøke å styrke hudens motstandskraft og helingsevne.

Symptomene på sommereksem er:

• Rødme og dannelse av små væskefylte blærer
• Væskende eksem,
• Intens kløe
• Hesten klør man og hale, og hårene slites av.
• Huden irriteres 
• Dype sår på de angrepende områder

Forebyggende behandling : Mye bedre å forebygge enn å reparere. Her er noen måter du kan møte problematikken med sommereksem på:

• Gjør alt du kan for at hesten skal slippe unna knott og mygg. Hold den inne i stallen i de aller verste periodene som er; en time før skumring og gryning samt når det er varmt og fuktig. Bruk et effektivt insektsavvisende middel av naturlige ingredienser, for ekspempel Hilton Phytofly
• Gi urter som inneholder svovel som hvitløk, ringblomst (calendula), nesle, alger og mjødurt. Gi for eksempel Hilton Top Coat eller Hilton MSM+. Hiltonproduktene finner du her.
• Gi 25-35 ml eplecidereddik i fôr eller drikkevann. Eddik har en rensende og forsurende innvirkning på blodet som er legende og renser bort gifter i kropper. Dette gjør hesten mindre attraktiv for insektene.
• Hjelp kroppens immunforsvar med tilskudd av lettabsorberende kalk - korallkalk, og for huden behøves kisel som absorberes lett av kroppen i form av alger. I Hilton Seaweed & Rosehip finns både kisel og korallkalk.
• Gi trenger næringstilskudd i og med at immunforsvaret forbruker mer næring enn normalt. Her kan du også gi Hilton Seaweed & Rosehip som tilskudd.
• Etter sommeren kan du gi en utrensende kur med den ferdige urteblandingen Puriphy.
• Forebygg  gjennom hele vinteren. Gi da Pure Seaweed  eller  Seaweed & Rosehip. Evt. Herbpower
• Før neste vår : gi urteblandingen Hilton Top Coat. Gi dette hele sommeren og litt utover høsten.
• Echinacea kan også brukes som generelt styrkende for immunforsvaret, akkurat som hvitløk. Hvitløk gir hesten en kroppslukt som insektene ikke er så veldig glad i. Her har også Hilton produkter som skal være gode.

Dempe symptomene:

• Vask hesten grundig med en av Hilton Phytocleanse Shampoos.
• Skyll hestens man, hale og andre partier som klør mye med et vaskevann av eplecidereddik og vann. Dette virker kjølende, trekker sammen huden og disinfiserende. Ikke skyld. Vask med eplecidereddik hver dag i en uke, deretter v/behov.
• Bruk et naturlig insektsavvisende middel som Hilton Phytofly eller eksemdekken for å holde insektene på avtand de verste dagene.
• Smør alle sår med gel eller salve om fremmer heling, for eksempel en spray med Tea Tree olje, Aloe Vera og Ringblomst. Her kan du bruke Hilton Phytobalm, Hilton Calendula Cream eller Smooth & Soot.

Innvollsorm

Innvollsorm kan gi alvorlig sykdom hos hesten din og kan i noen tilfeller være livstruende. I andre tilfeller kan innvollsormen gi en kronisk mindre alvorlig belastning som medfører at hesten aldri er helt frisk og derfor ikke yter optimalt.

Orm er parasitter (snyltere), noe som betyr at de lever inni og får næring fra verten (hesten). De fire vanligste innvollsormene er strongylider (blodorm), spolorm, bendelorm og bremselarver.

Selv en hest som ser ut til å være i god form kan ha orm som volder innvendig skade. Generelt sett kan smitte med orm hos unge og eldre hester gi følgende symptomer:  

• Hesten mister holdet eller trives ikke.
• Vekttap
• Diaré
• Kolikk
• Manglende appetitt
• Matt, ru pels, flass

Dersom du har mistanke om at hesten din har orm bør dyrlegen bekrefte diagnosen og deretter bestemme hvilken orm det dreier seg om for på denne måten å kunne gi den best mulige behandlingen. Dyrlegen undersøker avføringen for å bestemme type orm og mengde.

Alle hester bør behandles med ormekur flere ganger i året. Ormekurer får man kjøpt hos veterinær eller på apoteket på resept fra veterinær. Ormemidler i form av pasta eller geler i en sprøyte som gis i munnen på hesten eller midler som blandes i hestens fôr er meget populære fordi de er så lette å bruke. For at ormekuren skal kunne ha noen virkning er det strengt nødvendig at hesten din får hele dosen som er basert på hestens vekt.

Ormemidler kan bli uvirksomme etter en tid fordi parasittene blir motstandsdyktige (resistente) overfor dem. For å minske risikoen for at dette skjer er det meget viktig at du veksler mellom de ormemidlene du bruker. Det er meget viktig at du ikke bare endrer merke av ormemiddel men at du også sørger for at du bruker et produkt med et annet "aktivt innholdsstoff". Det er også viktig å huske på at det ikke finnes et enkelt ormemiddel som er effektivt mot alle parasitter og at kombinasjoner av produkter derfor bør vurderes. Be dyrlegen din om råd m.h.t. hvordan du bør veksle mellom produktene og kombinere behandlingene da dette også vil være avhengig av årstiden.

Hesteinfluensa

Vaksinering utføres ved at en sprøyter svekkede, drepte eller deler av de sykdomsfremkallende mikroorganismene inn i hesten hvorpå hestens immunsystem reagerer og danner et forsvar mot fremtidige angrep fra de samme mikroorganismene.

Når man vaksinerer hesten forebygger man sykdomsutbrudd som ellers kunne vært svært vanskelig å behandle og som kan føre til alt fra kortvarig til vedvarende prestasjonssvekkelse og i verste fall død. For mange sykdommer en vaksinerer mot er det viktig at alle hestene på stallen har god vaksinasjonsstatus for å oppnå best mulig beskyttelse. Grunnvaksinering består av to vaksineringer med 4-6 ukers mellomrom, deretter følger en ny vaksinering etter 6 måneder. Revaksinering anbefales årlig. Føll av vaksinerte hopper bør ikke vaksineres før de er minst 5 mnd. gamle. Føll fra uvaksinerte hopper kan vaksineres ved 3 mnd. alder. Drektige hopper bør ikke vaksineres i siste tredjedel av drektigheten.

Føll av vaksinerte hopper bør ikke vaksineres før de er minst 5 mnd. gamle. Føll fra uvaksinerte hopper kan vaksineres ved 3 mnd. alder. Drektige hopper bør ikke vaksineres i siste tredjedel av drektigheten.

I Norge vaksineres det rutinemessig mot hesteinfluensa og stivkrampe. Det er mulig å vaksinere mot ringorm. Ved utbrudd av virusabort (herpes) anbefales virusabortvaksinasjon av drektige hopper.

Temperatur:

Det kan være lurt å sjekke både temperatur og puls dersom du har mistanke om at hesten er syk. Ha alltid termometer i stallen.

Føll de første levedager:           opp til 39,3°

Hester opp til fem år:               37,5 - 38,5°

Hester over 5 år:                      37,5-38,0°

Tilkall veterinæren dersom temperaturen nærmer seg 39 ºC.

Respirasjon:

 8-20 pust per minutt.

Puls:

30-50 slag i minuttet er en god regel, dog avhengig av størrelsen på hesten. En liten hest har raskere puls enn en stor.

Føll 1-2 dager gamle           100 - 200 slag / min

Føll 3-6 måneder                    64 - 76 slag / min

Føll 6-12 måneder                  48 - 72 slag / min

Unghest 1-5 år                       40 - 56 slag / min

Hester over 5 år                      28 - 40 slag/ min

Kolikk

Ordet kolikk innebærer en smerte i bukområdet. Likevel oppfattes nok kolikk i de fleste tilfeller som en lidelse relatert til mage tarmsystemet.

Kolikk har mange ulike årsaker. Noen tilfeller av kolikk kan løses gjennom enkel pleie av eieren, mens andre krever veterinært tilsyn. Noen ganger er operasjon eneste løsning. Det er ikke alle hester som får kolikk som klarer seg.

Mild kolikk - symptomer :

• Stamping eller skraping i jorden.
• Hesten dreier hodet for å kikke på flankene.
• Hesten sparker eller biter etter buken.
• Hesten strekker seg som om den ønsker å tisse.
• Rastløshet - hesten reiser seg opp og legger seg ned igjen med hyppige mellomrom.

Tiltak :

• Fjern høy og fôr (ikke vann) og hold nøye øye med hesten.
• Mål temperatur, puls og respirasjonsfrekvens for hvert 30, minutt og notere disse.
• Leie hesten i 5 minutter hver halve time da mosjon fremmer tarmens funksjon og samtidig medvirker til at hesten slapper av.
• Se etter skarpe gjenstander i boksen som vil kunne skade hesten hvis den ruller, og fjern disse. Legg inn mykt underlag i boksen.

Ved mild kolikk, og hesten din ønsker å legge seg ned for å hvile så vil ikke dette gjøre noen skade.

Dersom hesten utviser mer voldsomme symptomer og prøver å legge seg ned for å rulle bør dyrlegen tilkalles med en gang. På dette tidspunkt vil det å skritte med hesten forhindre den i fra å rulle seg.

Alvorlig kolikk - symptomer :

• Hesten svetter.
• Hesten ruller seg.
• Hesten sitter som en hund.
• Hesten legger seg på ryggen.
• Hesten er ikke i stand til å stå.
• Hesten puster hurtig
• Forhøyet puls
• Rødfarging av tannkjøtt og øyne.

Behandlingen av kolikk vil derfor rette seg etter symptomene. Det kan i en del tilfeller være av avgjørende betydning tidlig å avgjøre hvorvidt pasienten enten må opereres eller vil svare kun på medikamentell behandling. Gode kunnskaper om kolikk som sykdomskompleks og de anatomiske bukforhold samt en helhetsvurdering av allmentilstanden er en forutsetning for å kunne foreta en korrekt avgjørelse.

Kolikkutløsende faktorer kan være alt fra klimatiske faktorer, familiære disposisjoner, för - og oppstallingsforandringer (eks. luftegård med sand/sandjord) og innvolsorm.

Forebyggende tiltak:

• Sørg for at det alltid er rikelig med rent, friskt vann til rådighet.
• Sørg for at eventuelle fôrendringer skjer gradvis, over et par uker.
• Del den daglige fôrrasjonen i 2 eller mindre porsjoner for å unngå å overbelaste fordøyelsessystemet (hester bør fôres lite og ofte).
• Unngå å fôre på jorden hvis det er et sandete område. Sand kan forårsake kolikk dersom det inntas regelmessig, selv i små mengder.
• Sørg for at hestens tenner undersøkes regelmessig.
• Følg opp med regelmessig ormekurer.
• Saml opp avføringen regelmessig fra beitet (dette vil hjelpe til med å minske smitte med orm).
• Hold beitet fritt for nedfalne greiner, eller andre etterlatenskaper hesten din vil kunne ete ved uhell.
• Sørg for at det ikke overbeites der beitet er sandet.
• Hold øye med om hesten din eter underlaget, især hvis den skal hvile på boks gjennom lengre tid. Det kan være nødvendig å skifte fra halm til papir eller spon.
• Hold deg til et regelmessig mosjonsprogram og hvis du endrer på intensiteten av dette så gjør det gradvis over et par uker.
• Finn en daglig rutine og forsøk ikke å endre denne plutselig – spesielt ikke når hesten er hjemmefra.
• Forsøk å holde stress som skyldes en travel sesong, lange reiser, overfylte beiter, o.s.v. på et så lavt nivå som mulig.

SE OPP FOR KOLIKK I VINTERMÅNEDENE !

Kolikk er en fellesbetegnelse på buksmerter hos hest. Smertene kan skyldes forskjellige årsaker og være variabel alvorlighetsgrad. Hesten har 25 meter lange tarmer og en liten magesekk, så alvorlige komplikasjoner i hestens tarmsystem kan oppstå hvis noe ikke går som det skal.

I hele landet er det kaldt nå på vinteren. Enkelte steder er det veldig kaldt. Hver eneste vinter er det mange flere hester enn “normalt” som får kolikk, og også mange som dessverre ikke klarer seg. Nå er det dessverre engang slik at, selv om man gjør alt man kan for å unngå kolikk, så kan man aldri være 100% sikker. Hester kan få kolikk uansett, og slikt er man ikke herre over. Likevel er det heste-eiernes PLIKT til å gjøre det man kan for å unngå kolikk, og her snakker man om en del helt grunnleggende viktige ting:

• Se til at hesten din får nok vann ! Hester drikker mindre på vinteren når det er kaldt, og dette er i seg selv en stor årsak til kolikk på denne årstiden. Når vannet er frosset, drikker hestene for lite. De kvier seg for å drikke, og resultatet blir forstoppelse pga for lite væskeinntak. Se til at hesten din blir tilbudt frostfritt vann. Hestene skal ha tilgang til vann både ute i luftegård og inne. Alle hester skal stå ute i luftegård flere timer til dagen, og det er ikke forsvarlig at de da står ute uten tilgang på vann. Det er uten tvil veldig lurt å investere i varmekabler som monteres på drikkekar og drikkdunker ute (evt. thermobar e.l.), og også på drikkekar inne dersom hesten står i kald stall. Men husk at hester tåler strøm veldig dårlig, og varmekablene må derfor være 24V. Å gi hestene vann i bøtter i boksen er ingen god ide da man har liten kontroll på hvor mye hesten faktisk får i seg da det er lett å velte bøtten, grapse vannet til ved å plaske med beina oppi som mange hester gjør, eller at de faktisk rett og slett gjør fra seg oppi vannet. Inne er derfor drikkekar absolutt å foretrekke, men sjekk hver dag at drikkekaret er rent. Ute er det beste om man har drikkekar eller en høy drikkedunk som hestene ikke klarer å  få bena oppi.
• Se til at hesten får tilstrekkelig mosjon/bevegelse ! Mosjon er meget viktig for fordøyelsen/tarmsystemet. Se til at hesten din får nok mosjon, og at den får bevege seg nok utendørs feks i luftegård. Det aller beste er om hesten minst kan være ute fra morgen til kveld.
• Gi hesten din flere og heller mindre måltider ! En hest spiser fra naturens side ofte, dvs faktisk nesten konstant. Mage og fordøyelse er laget slik at hesten må spise lite om gangen og ofte/hele tiden. Spesielt nå på vinteren gir vi derfor heller hestene våre grovfor 5 ganger om dagen. Mindre om gangen, og fordelt godt utover dagen fra tidlig morgen til sent på kveld. Viktig nå på vinteren at det første måltidet er tidlig om morgenen og at det siste er så sent som mulig på kvelden. Det er ikke bra at hesten din må stå en hel lang natt på boks uten mat. Et måltid med høy er fort oppspist, så mange hester står lange netter uten noe som helst å spise på. I det minste må man iallefall stappe høyet i et finmasket høynett slik at det varer lengst mulig.
• Hesten skal få servert et grovfor av god kvalitet.
• Se til at hesten din ikke har orm ! Føll og unghester trenger hyppige ormekurer ! Gi de riktige ormekurene etter tid på året.
• Drektige hopper er mer utsatt for kolikk - pass ekstra godt på dem !
• Pass på ved fullmåne !! Flere steder i verden har veterinærer doblet sin beredskapsvakt mht kolikk ifm fullmåne. Veterinærer ser en klar sammenheng med antall kolikktilfeller og fullmåne, så pass ekstra godt på hesten din når det er fullmåne!
• ETTERSYN/OBSERVASJON. Sist, men ikke minst, se etter hesten din, flere ganger om dagen. Dersom hesten har fått kolikk, noe som kan skje absolutt ALLE, og når som helst, er det meget viktig at man klarer å se dette tidlig i sykdomsforløpet. Observer hesten din både inne og ute, hvordan den står, beveger seg,  om den spiser , om den viser unormal oppførsel og lignende. Sett igang tiltak straks dersom du har mistanke om kolikk !

Tarmslyng

Tarmslyng opptrer også hyppigst i stortarmen, men lidelsen kan også forekomme i blindtarmen eller tynntarmen. En disponerende faktor for tarmslyng er forstoppelse, da tarmavsnittet foran forstoppelsen ofte er utspilt av luft, noe som lett kan føre til en vridning av tarmen. Når en hest får tarmslyng kan den få alle grader av kolikk. På grunn av de sterke smertene, kaster hesten seg rundt, den har ofte sterke svetteutbrudd, og pulsen blir forhøyet. Respirasjonen er rask og overfladisk, og øyenslimhinnene får en rødblå farge.

Diagnosen stilles også her ved hjelp av en rektalundersøkelse. Den eneste mulige behandlingen er en operasjon. Det er viktig at hesten kommer på operasjonsbordet så raskt som mulig. Hvis ikke kan den dø av sjokk. Tilkall derfor alltid veterinær med en gang du får mistanke om at hesten din kan ha tarmslyng eller forstoppelse.

Mugg

Mugg er en kronisk betennelse i hestens kodebøyning, som oppstår ved infeksjon av små sår når hesten går på et vått eller skittent underlag. Det er viktig å tørke hesten i kodebøyningen hver gang den har blitt utsatt for fuktighet. Det er også viktig å gjøre benene rene hver gang etter at hesten har gått ute i luftegård eller på tur.

Effektivt er et middel som heter Hipposan. Det er en salve du får kjøpt i de fleste hestebutikker og på FK. Vask godt med en mild såpe, feks lactasyd og tørk godt, deretter smør på et lag Hipposan. En kan evt. med fordel vaske med Active Wash, som også er desinfiserende. Skyll da godt før du tørker. Andre ting som er brukt en del mot mugg med gode resultater er Virkon eller Klorhexidin. Legg vått omslag (bruk gamgee og gladplast) over natten i noen dager. 1 del virkon/klorhexidin pr 5 liter vann. Vaginalkremen Hibitane er også brukt til å smøre med med godt resultat. Det samme gjelder Aselli sårsalve. Det er viktig å myke opp skorpene ( går an å bruke vanlig spenefett eller spenol til å myke opp), ta bort skorpene, vask grundig og tørk godt før du smører på feks Hipposan. Pass på at du tørker forsiktig (bruk gjerne hårføner) slik at du ikke risper opp huden enda mer eller får støv og graps i sårene.

Vanlig er Raspe, en "skorpe" som "vokser" seg oppover beinet til hesten. Raspe behandles på samme måte. Det er mange forskjellige midler å behandle mugg med, og det er også mange forskjellige måter å behandle på. Ikke alt virker like godt på alle hester, så en må nesten prøve seg frem litt. Det er ofte en lang prosess som kan ta opptil flere måneder. Dersom du uansett hva du gjør ikke får bukt med problemet, har veterinæren et muggliniment som skal være effektivt på de fleste hester. Dersom dette ikke virker heller, og du har behandlet mot mugg i lang tid, bør du undersøke om hesten er feildiagnotisert. Istedetfor mugg kan det være fotskabb hesten din har. Dette er ikke et norsk fenomen, men mange hester som er tatt inn fra utlandet, har dratt med seg fotskabb inn i landet. Fotskabb er smittsomt.

Chorioptes (Fotskabb)

Hester som har mye hovskjegg rammes lettere av Chorioptes (kalles fotskabb på folkemunne. Dette er en midd). Dette fordi at midden trives best der det er tett med hår. Alle hesteraser kan ha Chorioptes, men ikke alle individer har symptomene. Det er likevel viktig å huske på at også hester uten symptomer kan være angrepet, og smitter da lett andre hester.

Chorioptes smitter gjennom direkte kontakt, via spon i boksene i stallen, samt gjennom børster, utstyr og dekken som brukes på flere hester. Kan til og med smitte via hovslager. Eksperter mener at midden overlever i opp til et par uker utenfor vertsdyret i kjøleskapstemperatur med passe fuktighet. Midden dør ved frysning. Inne i hus og i tørt miljø overlever midden bare noen døgn. Midden trives når det er fuktig og kaldt. Mange veterinærer har liten og ingen kunnskap om at chorioptes finnes i Norge da det i utgangspunktet ikke er noe norsk fenomen.

For å fastslå at hesten lider av Chorioptes equi kan det tas en biopsi av huden, men hudprøven bør være så dyp at blod syns. Prøven bør legges i glycerin eller parafinolje for å senere undersøkes i mikroskop. Kun 1/3 av prøvene er vellykket, noe som betyr at hesten kan ha chorioptes til tross for at biopsien ikke viser noe. En bør derfor ta flere prøver fra flere forskjellige steder for å være sikker.

Symptomene er oftest synlige selv om hester kan være symptomfrie men smittebærere. Huden har ofte flass på angrepne områder, den sprekker og kjennes fet. På visse hester kan det vise seg gjennom litt mer hvitt smått flass som ofte mistenkes for å være støv. Håravfall forekommer også. Symptomene ligner på de ved bakteriell mugg, og det er ikke uvanlig at en hest som er angrepet av Chorioptes drar på seg andre infeksjoner, som feks mugg. Skorper oppstår først og fremst i kodebøyningen og oppover bena, spesielt der det er hovskjegg. Kan imidlertid også vise seg på andre deler av kroppen, feks buken, man, hale og til og med på hodet. Hesten kan få hovne bein, og en ser ofte at hesten står å stamper med beina i bakken. Det er også vanlig at hesten klør seg mye i man og hale. Kan da minne om soleksem. Hesten kan også klø seg på bena v/å bruke tennene. I noen tilfeller er det så ille at de legger seg ned for å klø seg med tennene. Andre blir helt apatiske da de nærmest har “gitt opp” å klø seg da de har gått med Chorioptes over lang tid.Det som også er typisk for chorioptes er at hestene ofte har mindre symptomer på sommeren og er verst på senvinteren i feb-mars når det er snø, fuktig og kaldt.

Behandling:

I Norge har vi ingen midler mot Chorioptes som er godkjent på hest. I tillegg vet veterinærene enda lite om Chorioptes, så det blir mye prøving og feiling. Det viser seg likevel at det finnes medikamenter som kan være effektive. Husk å behandle alle hestene i stallen, dette uansett om de har symptomer eller ikke. Klipp bort alt hovskjegg, da er det lettere å behandle og behandlingen har da også best effekt.

Før du begynner å behandle mot Chorioptes er det viktig å vaske hestebena grundig. Vask enten med hundeshampo mot Ohyra (= midd. Dette er en svensk Shampo på gul flaske. Finnes i flere dyreforretninger) eller med Hibiscrub. Dersom du bruker Ohyra- shampoen så la den virke i noen minutter før du skyller. Benene skal være helt rene når selve behandlingen starter.

En måte å behandle på er å gi Ivomec ormekur (inneholder ivermectin som til en viss grad er effektivt mot chorioptes). Gi Ivomec, vanlig dose, to dager etter hverandre. Vent 7 dager og gi igjen Ivomec to dager etter hverandre. I tillegg til dette kan en bruke Switch Pour On, som er en “pour on” væske som man heller over ryggen fra hode til hale. Dette går i blodet til hesten og sprer seg rundt i kroppen og virker der. Dette medikamentet tar midden som evt. befinner seg lenger oppe på hestens kropp. Bruksanvisning står på flasken. En bør gi 2 Switch behandlinger med to ukers mellomrom. Switch finnes i flasker på 250 ml, og rekker til flere behandlinger. Koster ca. 500 kr.

For å behandle lokalt på benene, kan en bruke Frontline (til hund/katt), og dette er effektivt, men dyrt. I Frontline er det virkestoffet Fipronil som er effektivt mot Chorioptes. Frontline finnes i flasker på 250 ml (ca. 170 kr), og en trenger minimum 500 ml Frontline spray pr hest for en behandling. Hele benene må da fuktes med frontline spray. Gni deretter væsken inn i huden med gummihansker. En bør ha 3 behandlinger med 7-10 dagers intervall, så da blir det i overkant av 1000 kr pr. hest. Det som her er nevnt er den mest skånsomme behandlingen. I andre land brukes andre preparater som det følger større risiko ved å bruke, feks Sebacil, som er en nervegift. Det som uansett er viktig, er at man gjør dette veldig grundig når man først starter å behandle. Hvis ikke, risikerer man at problemene kommer tilbake etter et år, neste vinter. Husk også å fryse ned alt utstyr hestene har vært i kontakt med (dekken, børster osv). Midden dør ved frysning. Frys gjerne ned gjentatte ganger i behandlingsperioden. I tillegg bør alt strø i hestenes bokser fjernes og stallen desinfiseres.

Mange behandler også med Dectomax med godt resultat. Dette er en mye billligere og enklere behandlingsmåte, men heller ikke denne er godkjent på hest. Dectomax brukes mye på gris. Dectomax må gis 2 ganger med 2 ukers mellomrom.

Et naturprodukt som viser seg å være effektivt mot fotskabb er PROB olje og shampo.

Etter at man har behandlet mot Chorioptes er det likevel meget sannsynlig at hesten etterpå fremdeles har plager med muggsår i huden i lang tid. Disse behandles som man behandler mugg, men det kan være lurt å i tillegg få antibiotika for å få muggen raskest mulig bort. Dersom hesten går med infiserte sår i huden over lang tid, kan det i verste fall være fare for blodforgiftning.

Viser til en artikkel, som omhandler Chorioptes, publisert på Svensk Tinkerselskap sin web, som er skrevet av Sofie Ljung etter at hun har innhentet informasjon hovedsakelig fra Dan Christensson (SVA- statens veterinærmedisinske institutt i Sverige) :

http://www.svenskatinker.se/folder_fotskabb.pdf

http://www.svenskatinker.se/art_fotskabb.html

Det finnes også en rapport om Chorioptes fra Veterinærhøgskolen i Norge der to tilfeller av fotskabb hos hest er utredet og beskrevet meget grundig, både når det gjelder symptomer og behandlingsmetoder. Dersom noen er interessert i denne artikkelen så går det an å ta kontakt med Siv Olsen, Bjørn Gjerde eller Øyvor Kolbjørnsen på Veterinærhøgskolen. Eller dere kan ta kontakt med oss, så kan vi sende dere kopi av denne artikkelen. Ellers finnes det flere andre linker der det står masse info om Chorioptes, så bare gi oss beskjed dersom dere ønsker å finne ut mer.

Fotskabb problematikken, som mange sliter med, er viktig å ta alvorlig. Det er viktig at hesteeiere blir opplyst og informert om fakta om fotskabb, slik at man unngår at våre hester blir feildiagnotisert og dermed feilbehandlet, og dette selvsagt til hesteeierenes store fortvilelse. Det er heller ikke ønskelig at rasen får på seg rykte som smittespreder, da dette med letthet kan unngås dersom folk bare vet om problemet og får behandlet hestene sine.

Ringorm

Ringorm er en soppinfeksjon som angriper huden og hårlaget. Hesten får små hårløse flekker med skurvete hud. Ringorm er veldig smittsomt, avhengig av "styrken" i angrepet. Overføringen av sykdommen skjer ved direkte kontakt mellom hester via mennesker el. utstyr. Angrepne hester må isoleres.

Ved kontakt med smittede hester skal man bytte klær, desinfisere dem og likeså utstyret og stallinnredningen. Sykdommen blir spredd med for eksempel ridestøvler som brukes på forskjellige hester. Vask hesten med et desinfeksjonsmiddel, som f.eks. Jodosan. Ringorm er ikke farlig i det hele tatt, men det er veldig slitsomt å bli kvitt det.

Hovbyll

Når skader på hovkapselen medfører skader på den underliggende lærhud, er det risiko for at det kommer inn bakterier. Dette vil skape en betennelse, og eventuelt en hovbyll. En hest med denne lidelsen er nesten alltid svært halt. Man vil kunne kjenne økt pulsering i hestens pipe, og ved hjelp av en visitertang vil man kunne finne ut hvor byllen sitter.

Ved mistanke om denne lidelsen bør veterinær tilkalles, da det er viktig å stille diagnosen så fort som mulig, så veterinæren kan få åpnet byllen slik at pusset renner ut. Hesten må gå på antibiotika, og byllen må bades daglig i grønnsåpevann.

Følgende er de vanligste lidelsene i hoven:

Sprekker i hovveggen

Starter som regel som små sprekker nederst i hoven, men noen oppstår også oppe ved kronranda eller nærmere draktene. De kan være horisontale eller vertikale, overfladiske eller gjennomgående (helt inn til lærhuden, dvs det kommer blod ut ev de). De kan føre til halthet og hvis de ikke behandles kan de til slutt bli infiserte og forårsake infeksjoner og mye smerte.

Sprekker kan komme av mangel på visse næringsstoffer, dårlig eller utilstrekkelig skoing eller de kan skyldes en uheldig disposisjon i hoven. Det kreves raskt tilsyn både fra veterinær og smed.

Såleknusning

En såleknusning synes ikke alltid før man rensker opp under hoven med en hovkniv og skjærer bort det ytterste laget av sålen. Såleknusning er som et blåmerke i sålen. Videre kan den føre til betennelser og halthet. Årsaken kan være overanstrengelse, et traume eller en stein mot hovens såle, tynne såleflater eller dårlig skoing. Behandling med veterinærbesøk og hvile.

Stikkskader

Stikkskader i hoven er svært vanlige.  Hvis hesten tråkker på et skarpt gjennomtrengende objekt som for eksempel en spiker vil den få en stikkskade i hoven. Det er da veldig viktig å notere seg hvor langt inn, i hvilken retning og hvor i sålen den gikk inn, før man eventuelt trekker den ut. Spikeren kan også bli sittende til veterinær kommer hvis man er usikker på hva man skal gjøre med den. Det er viktig å kunne finne ut om det underliggende hovsenebenet eller hovsenebensleddet er truffet av spikeren. Dersom spikeren har nådd inn til ben od ledd er prognosen svært dårlig med mindre øyeblikkelig hjelp kan gis. Det som kalles den farlige tredjedelen er den midterste tredjedelen av hoven hvor faren er størst for at skjelett og ledd er medinndratt.

Forbenet draktbrusk

Dette skyldes trykk på draktene over et langt liv. Dannes gjerne på innsiden av hoven først.

Sur såle

Dette er en infeksjon som angår kråka og sålen, og det produseres en stinkende, grønnsvart substans spesielt i gropa mellom disse to strukturene. Dette oppstår mest hos hester som står på vått underlag, og som sjelden får hovene rensket med hovskrape. Sur såle trenger veterinærtilsyn hvis det har blitt ille nok. Det er viktig å holde føttene tørre for å få hesten frisk igjen.

Gjennomtråkk

Dette er et åpent sår som det kommer blod eller puss fra på eller rett over kronranda, på innsiden eller utsiden av hoven. Det kan skyldes et sår eller et traume, for eksempel at den har blitt tråkket på av en annen hest eller at den har tråkket på seg selv. Dette krever veterinærtilsyn.

Forfangenhet

Forfangenhet er en meget smertefull lidelse i hoven. Lidelsen skyldes forandringer i hovens normale blodtilførsel, noe som forårsaker hevelse (betennelse) som kan føre til at hovens struktur svekkes. I meget alvorlige tilfeller kan hovbenet rotere eller synke ned i hoven og i verste fall kan spissen av hovbenet bryte igjennom hovsålen.

Forfangenhet kan forekomme som både akutt og kronisk. I akutte tilfeller oppstår symptomene hurtig og er meget alvorlige. Kroniske tilfeller er tilfeller som ikke har latt seg kurere fullstendig. Disse er ofte mindre alvorlig, men hesten vil oftest være plaget resten av levetiden.

Blant symptomene på akutt forfangenhet ses følgende:

• Hesten beveger seg lite og er halt (ofte på flere bein). Haltheten ses spesielt når hesten leies i sirkler eller når den går på hardt underlag.
• Unormal gange - hælen (drakten) settes ned før tåen.
• Karakteristisk kroppsstilling - hesten står med understilte bakbein og fremstrakte forben.
• Hovene er varme med forsterket pulsasjon i koden.
• Smerte rett foran strålespissen når der trykkes hardt på sålen.
• Utløsende faktorer for akutt forfangenhet:
• Brå fôrskifter eller forspisning, (både det å skifte fra karrig beite til et saftig gressbeite og kraftfôrforspisning eller havreforspisning er spesielt skummelt)
• Alvorlig kolikk.
• Nylig hard trening på hardt underlag.
• Alvorlig infeksjon eller sykdom som forårsaker høy temperatur, for eksempel lungebetennelse, tilbakeholdt etterbyrd etter følling.
• Overbelastning av et bein på grunn av skade på det andre.
• Langtids behandling eller høydose behandling med steroider.

 Blant symptomene på kronisk forfangenhet ses følgende:

• Ringer i hovveggen som er bredere i hælen enn i tåa.
• Blodutredninger i sålen.
• Den hvite linjen blir bredere, eventuelt med dannelse av byller.
• Senkning av sålen, eller flate såler.
• Steile hover på grunn av kraftigere vekst av hælen i forhold til tåa..
• Forfangne ponnier på kraftig beite har ofte en tykk kam på halsen som føles hardere enn vanlig i sykdommens tidlige stadier.

Alle hester kan rammes av forfangenhet, men noen hester er mer tilbøyelige til å få lidelsen enn andre. Dessverre kan forfangenhet gi omfattende, uhelbredelige skader i hovene. Dette skjer oftest når behandlingen ikke starter hurtig nok. I disse tilfellene vil hesten aldri bli smertefri, og avlivning er den eneste løsning. Faktorer som gjør at en hest vil være mer tilbøyelig til å utvikle forfangenhet er:

• Rase - ponnier og store raser, som f.eks. trekkhester, er mer tilbøyelige.
• Fedme.
• Fôr som inneholder store mengder karbohydrater, f.eks. havre.
• Plutselige fôrskifter eller foretning – spesielt foretning med friskt gress.
• Alvorlig kolikk.
• Hardt arbeid på fast underlag.
• Alvorlig infeksjon eller sykdom som gir høy feber, f.eks. lungebetennelse eller tilbakeholdt etterbyrd etter følling.
• Overbelastning av et bein pga. beskadigelse av et annet bein.

Hvis hesten din viser symptomer på akutt forfangenhet bør du ringe dyrlegen – forfangenhet krever akuttbehandling. Hesten din har mye større sjanse for å komme seg dersom behandlingen startes tidlig.

Førstehjelpstiltak:

• Ta hesten inn dersom den står ute.
• Gi hesten et mykt underlag å stå på..
• Ta bort alt fôret.

Forebyggende tiltak:

• Begrense adgangen til grønt gress. Spesielt tidlig om våren når gresset kommer.
• La hesten gå på mykt underlag.
• Ikke slipp hesten ut på beitet når det er frost.
• Ikke mosjoner hesten på hardt underlag.
• Ri hesten jevnlig.
• Bruk fôr med tilstrekkelig næring uten for stort innhold av karbohydrater..
• Hesten må holdes slank.
• Regelmessig hovpleie, bl.a. regelmessig beskjæring.
• Forbedret kontroll av parasitter og beskyttelse mot sykdommer ved hjelp av vaksinering.
• Kosttilskudd for å fremme veksten av sunne hover.

Krysslammelse

Tilstand som rammer musklene hos hesten. Krysslammelse oppstår vanligvis etter at hesten har hatt noen få dagers hvile for så umiddelbart å bli trent intenst. Musklene lagrer da avfallsprodukter som melkesyre i stedet for å kvitte seg med disse.

Symptomer:

• Stivhet (vanligvis i bakbeina) som utvikler seg til fastlåsing som gjør at hesten blir helt ute av stand til å bevege seg.
• Musklene i bakparten er veldig harde og hesten viser tegn til smerte når en trykker på musklene.
• Svette og tegn på stress og intens smerte, skjelvende muskler.
• Misfarget urin, ofte rødlig.

Tiltak:

• Avbryt treningen umiddelbart. Ikke press hesten til å gå, la den stå i ro.
• Legg et dekken over hesten eller sørg for å varme bakparten med varme håndklær for å bedre blodsirkulasjonen.
• Reduser mengden med energirikt fôr.
• Ring veterinæren.

TOP