Les her om Emma Hindle, som er på det engelske landslaget i dressur og konkurrerer på Gran Prix nivå med sine barfothester !

STELL AV BARFOTHESTENS HØVER

Video av nedslag for skodd hest                    Video for nedslag for barfot hest

Soma Friesergård har kun barfothester. Dette fungerer godt på våre hester. De har sterke høver, men det er selvsagt en forutsetning at høvene trimmes og balanseres jevnlig. Vi har vært gjennom hele perioden med rehabilitering av høver etter skoene har blitt tatt av, og vi vil gjerne dele våre erfaringer med dere. Vi vil anbefale flere Friesereiere å prøve en barfottilværelse på sine Friesere. Dersom dere vurderer å prøve dette kan dere lese litt om det å holde barfothester her. Hester som har fullført sin overgang til barfot, har både vakre og hardføre høver, ulik de vi vanligvis ser på skodde hester, og de bærer en rytter uten problem på alle typer underlag.

Barfotfrieseren Gerrit M. på dressurstevne. Gerrit går  LA dressur.

Naturtrim er utviklet for å tilbakeføre skodde hester til  barfot tilværelse gjennom å forme høvene som de blir formet gjennom naturlig konstant slitasje hos hester. Høvene kan endres gradvis mens hesten lever og brukes i sitt vanlige miljø. Dersom man bestemmer seg for å prøve hesten sin som barfothest, må hestens høver endres gradvis, og da minimalisere sårbeinthet og halthet. I overgangsperioden er det viktig å ta hensyn til hesten dersom man har mistanke om at den er sårbeint. Den skal ikke gå rundt å være sårbeint og ha vondt.

Ville hester beveger seg over 30 km. hver dag. Dette gir veldig god blodsirkulasjon, noe som fører til at  høvene gror raskt, slites raskt, og blir formet naturlig. 24-timers utegang er meget viktig for å  sørge for at rehabiliteringen av en nylig avskodd hov går raskest mulig. Dette er noe av det viktigste av alt når det gjelder barfothester.  Hoven trenger en mengde og konstant forsyning av friskt blod. Når hesten er oppstallet i en boks, vil hoven ganske raskt bli overfylt da metabolske avfallsstoffer bygges opp inne i hov-vevet. Områder som er under heling blir fattige på oksygen og næringsstoffer.

Det kan ofte være vanskelig for mange å arrangere en 24-timers utegang for hestene, men dette bør man uansett ha som et mål å arbeide mot. Man får begynne med det beste man kan tilby av utegang, og så må man forsøke å legge forholdene til rette etterhvert slik at utegangstiden økes. Her er det lurt å tenke nytt og alternativt. Hestene har uansett best av å stå mye ute (ikke kun pga høvene), og det er også det de selv vil velge dersom de blir vant til det og får velge fritt om de vil stå ute eller inne. Husk imidlertid på at de skal ha stort nok areale å bevege seg på ute, og dersom de står på 24 timers utegnag, SKAL de ha et sted der de kan søke ly. Et sted med tak over hodet der det er tørt og ly for vinden. En annen ting man også må tenke på er at man kan ikke sette en hest som er vant til å stå inne på utegang helt plutselig. Hesten MÅ ha gått hele sommeren ute på beite først slik at den kan bli vant til vær og vind gradvis når høsten kommer. Drektige hopper som skal følle tidlig på året (feks i februar/mars når det ofte er snø og kaldt ute) tas selvsagt inn i god tid før forventet følling, slik at man har kontrollen på at alt går bra med hoppa/følling.  Hester i trening kan også gå på utegang hele året, men her gjelder det å bruke fornuft når man har trent hesten svett og skal sette den ute etterpå. Etter som flere og flere hesteeiere ser betydningen av kontinuerlig bevegelse, samt ser at trivselen øker hos hester som går mye ute, vil forhåpentligvis oppstallingspraksisen endre seg. Mer utegang, mindre stalltid ! Her hos oss går alle hestene ute hver dag fra tidlig morgen til sent på kveld, og vi har planer å få til enda mer utegang etterhvert. Hestene har selvsagt alltid fri tilgang på grovfor ute.

Bildet: Bittløst, barbak og barfot ! Stambokhoppa Wemke fan Jonkershuzen og hennes eier Ragnhild storkoser seg i skogen.

Føll og unghesters høver

Føll er født med perfekte høver. Dersom føllene vokser opp på en mest mulig lik måte som en vill hest gjør, vil bein og høver utvikle seg perfekt uten noen problemer. Vi vil anbefale alle som kjøper Frieserføll å prøve dem som barfothest så lenge som mulig før dere i det hele tatt tenker på å bruke sko. La vær å sko dem, og prøv å legg forholdene mest mulig til rette for mye utegang. I tillegg til at utegang er bra for høvene, er også utegang viktig for sosial omgang med andre føll/unghester ! Hester som får være barfot vil også bli mer trygge. De føler underlaget bedre, og vet alltid hvor de har beina. Etter hvert som de trenes og lærer det de skal brukes til, er dette viktig trygghet. En hest som oppdrettes, og vokser opp som barfot, vil bli mer elegant og smidig.

Hestens fot fortsetter å vokse i størrelse helt til hesten har nådd sin fulle voksne vekt, ca. i 5 års alderen for Frieseren. Hoven blir med andre ord større og utvikler seg etter som hesten vokser. Å sko en unghest vil derfor begrense normal vekst og utvikling av hoven. Hovbeinet kan da ikke lenger utvikle seg fritt i og med at den fastnaglede hovveggen vil være til hinder for utvidelse. Skoen vil også på sikt kunne føre til forsnevring av hælene, fordi hoven ikke får den fleksibiliteten den skal ha. Hovbeinet vil kunne utvikle seg til å bli smalere, og drakthjørnene vil ofte kroke seg inn mot strålen. Et hovbein som har utviklet "trange" sideforlengelser, vil trenge mange år med barfottrimm for å utvide seg til normal bredde. Dette vil i virkeligheten være et permanent handikap for hesten, som vil føre til nedsatte muligheter for god hovmekanisme og sideveis balanse.

Inne i den skodde hoven, og spesielt ved lange hæler, er det altså ikke nok blodsirkulasjon til å holde lamellene i god kondisjon. Svekket av næringsmangel vil det foregå en lamellstrekking som etter hvert setter hovbeinet ned i sålelærhuden. Når hesten da går på et skarpt underlag er dette meget smertefullt.

Den skodde hesten har selvsagt også mer problem med rytterens vekt enn en barfothest. En skodd hest har mindre fleksible høver, og det er målt at den kan miste 70-80% sjokkdemping i hoven. Det sjokket som ikke dempes i hoven forplanter seg oppover langs beinet og skaper slitasje i sener, bånd og ledd.

Sårbeinthet - Problemer med å holde barfothester: De fleste oppstallede hester får for lite mosjon til å holde høvene i topp stand. Veldig mange barfothester holdes i tillegg på myke underlag (beiter, strø), og blir innimellom ridd eller kjørt på steinete underlag som høvene da selvsagt ikke er vant til.

Det er vanligvis to årsaker til at hester blir sårbeinte når du tar av dem skoene:

1) Dersom man tynner områder med solid eller levende såle, vil mange hester bli sårbeinte inntil sålen er grodd tilbake til sin fulle tykkelse. Sålen gror ca. med 3 mm. i måneden, og er normalt bare 1 cm. tykk. Det er veldig viktig at sålen får ha sin fulle tykkelse. Den hjelper til å holde hoven sammen og forbygger separasjon av lamellranden. I tillegg beskytter sålen hovens indre strukturer mot skader fra underlaget. Man unngår sårbeinthet og utbylling ved å la sålen ha sin fulle tykkelse. Man må derfor ikke tynne i den levende sålen.

2) Hester som har hatt sko over et år eller mer, har vanligvis skader i lamellskiktet pga. nedsatt blodsirkulasjon inne i hoven. Det skadete lamellskiktet gir etter for trykket og strekker seg, og gjør det mulig for hovbeinet å trykke ned på sålelærhuden. Dette fører til en kronisk inflammasjon i sålelærhuden, og hesten blir sårbeint på skarpt underlag. Slike høver vil forbli såre på skarpt underlag inntil det dannes nye lameller, noe som tar ca. et år under optimale forhold.

Når lamellranden er strukket, vil trykk på hovveggen fra underlaget selvsagt være ømt og smertefullt. For hestens del må man fjerne dette presset fra underlaget ved å raspe ned hovveggen. Da vil det bli mindre stress på lamellskiktet, og det er heller ikke så utsatt for videre strekking.

Lamellskiktet i hoven kan ikke gro sammen igjen hvor det er separert eller strukket. Det vi si at en ny og frisk forbindelse må dannes gradvis fra kronranden. Det tar som sagt vanligvis et år for en ny lamellforbindelse å danne seg hele veien ned til hovranden. Dersom selve lærhuden er skadet eller degenerert, kan det ta enda lenger tid før lamellforbindelsen er helt oppstrammet.

Som vi sa innledningsvis, så er det viktig å ta hensyn til hesten dersom den er sårbeint. Man kan ta hensyn til hesten ved ikke å ri på skarpt underlag eller ved å bruke hoof boots gjennom denne overgangsperioden. Overgangsperioden =  Tiden fra man tar av skoene og til lamellskiktet strammer seg opp og trekker hovbeinet opp i sin sunne posisjon høyt inne i hovkapselen. Overgangen er ferdig når hesten går upåvirket på skarpt underlag, og sålen igjen har fått sin normale konkavitet.

Dette med selve barfottrimmingen er naturlig nok veldig viktig. Hver og en hov er forskjellig hver eneste gang vi trimmer den. Vi må alltid se etter hva som skjer i hovens form og utseende, og tenke ut hva som må gjøres ut ifra det. Hovveggen gror ned fra kronranden med en gjennomsnittshastighet på 7 mm. pr mnd. Når du tar av skoene får du som sagt en bedre sirkulasjon i hoven. Lærhuden (det svampaktige laget med blodårer som lager hornsubstans) mottar bedre forsyning av næringsstoffer og begynner å produsere en høykvalitets hovvegg, stråle og såle.

Hoof boots

Mange som har barfothester bruker boots til ridning og kjøring, spesielt i overgangsperioden mellom skodd hest og barfothest. Når hesten går i luftegård eller står inne går den selvsagt uten boots. Disse bootsene varer selvsagt mye lenger enn vanlige hestesko i og med at de kun brukes når hesten er i arbeid. Man kan med fordel bruke boots dersom underlaget hesten arbeider på er hardere eller skarpere enn det underlaget den lever på, eller dersom hesten lever på et underlag som sliter ned mer horn enn hestens egen hovvekst.

Friesere fra Soma i galoppintervalltrening med Simple boots.

Rehabilitering av lamellskiktet :

      Trim hjørnestøttene ned til sålenivå eller slik at de står litt frem. De må i midlertid ikke ha kontakt med bakken.

• Rasp vekk sleng, også konkave tåparti, til innsiden av lamellranden, overalt hvor den er strukket eller separert. Dette motvirker videre strekking av lamellene.( Sleng =  en hovvegg som er konkav/hovvegg som gjør en sving utover nede ved hovranden)
• Ikke lag åpningskutt mellom stråle og drakthjørner
• Ikke tynn sålen. En tynn såle strekkes og flater ut lettere når hoven bærer vekt, noe som kan føre til at hovveggen danner mer sleng. Sålen trenger sin fulle tykkelse, både for å beholde sin domeform og for å beskytte hoven fra skader. 
• Lange hæler kortes ned til sålenivået i drakthjørnene. Da blir det minst mulig mekanisk stress på lamellene. Trim hælene bare til sålens nivå i sålehjørnene. Da rører man ikke sålen, og hesten slipper å bli sårbeint. Dersom hælene er for lange, vil sålen trekke seg tilbake i sålehjørnene, og gjennom det gi mulighet for at hælene kan senkes mer.
• Ikke gjør et forsøk på å utvide forsnevra hælpartier.

Når lamellforbindelsen etterhvert er strammet helt opp, vil følgende skje:

• Man vil etterhvert kunne se mer konkavitet i sålen, og man kan få en følelse av at hovbeinet er trukket fint opp i hovkapselen.
• Hesten syns det er behagelig å gå på all slags underlag, og blir mer arbeidsvillig.
• Hesten har ingen smerte eller ubehag.

Balansering av høvene

Dersom den ene siden av hoven blir lenger eller høyere enn den andre kan dette skje:

• En side vil få tendens til å danne sleng.  Dette strekker lamellene og er smertefullt for hesten.

• En side (den korte) vil kunne få tendens til å gro mot innsiden av vertikalen. Dette skaper trykk på lamellene fra hovbeinet, og vil over tid skade hovbeinet på den siden. En hovvegg som har fått stå over mot innsiden av vertikalen, kan være vanskelige å reversere.

• Det danner sideveis påkjenninger på kodeleddene. Dette gir hesten feilmeldinger om hvor han setter beina sine.

Det betyr at det kan være viktig å balansere en hov, selv om det innebærer at du må trimme litt såle.

Trimming av høvene

• En kulete og ujevn såleoverflate skal jevnes. Den skal være glatt. Kuler og opphøyde områder kan skape trykkskader i den sålelærhuden som ligger under disse kulene.
• Sålen i hælpartiet er utsatt for klemming dersom deler av den mottar mer trykk enn det omkringliggende. Sjekk derfor alltid etter en trim, at sålen faller jevnt nedover fra hovveggen mot sidestrålefuren.
• "Månesigd arealet" er en smal månesigd av fortykket såle eller en "horntræl" langs innsiden av tåveggen. Den beskytter den fremre eggen på hovbeinet, og bør ikke fjernes. Noen hester med myke høver danner ikke denne fortykningen, og da er den heller ikke nødvendig for hesten. Dersom den fjernes eller reduseres i tykkelse kan en forvente at hesten blir sårbeint inntil den får bygget opp igjen og herdet en ny træl.
• Strålen skal trimmes til samme nivå, eller litt under hælens nivå i bakkant. Fra hælene skal den falle jevnt av til strålespissen. Om strålen ikke trimmes ned til nivået for hælene, vil det kunna skape knusing av strålelærhuden, noe som vil gjøre hesten svært sårbeint eller halt.
• Lange hæler skaper klem. Om de er lange, må de kortes ned gradvis over mange trimmer og lang tid. Dette for at du ikke skal risikere å skjære for tynn såle eller blod i drakthjørnene. Bruk rasp til nedkortingen. Dette gir best kontroll. Ikke bruk kniv eller nipper. (Hest med lange hæler og kroniske hælsmerter, har også stive skuldre, stramme triceps-, detoids-, og trapeziusmuskler.  Massasje, myofascial løsning, eller akupunktur kan hjelpe her)
• For lange og eller høye draktstøtter. Hjørnestøtter må være kortere enn hovveggen, og ligge under planet for strålen og hovveggen på hver side. Hjørnestøttene må ikke bli vektbærende utenom når hesten tråkker hardt ned på dem. Hjørnestøttene skal ende midtveis på strålefuren. Ender de foran midtveis, kan det tyde på for tykk såle. Sålen må i så fall reduseres i tykkelse rundt strålen, for at hjørnestøttene skal gå i null midtveis av strålens lengde.
• I en hov med halthet som kommer fra smerter rundt hovsenebeinet, kan draktstøttene trenge tid for å komme ned, og støttene på en slik hov må ofte trimmes daglig i ukevis, for at de ikke skal skape trykk mot underlaget.

Å gå over til barfot

Dersom du har en hest som du ønsker å overføre til barfottilværelsen, kan du få et par tips her. Men husk at den enkleste måten å få en barfothest på er som sagt å la være å sette sko på den helt fra begynnelsen av.

Følgende er viktig i overgangen til barfot:

• Sørg for en overgang uten sårbeinthet
• Skrap ut kalkaktig, oppsprukket,  løs og "død såle" helt til du får fram solid såle.
• Bruk den solide sålen som mal for trimming av hovveggen.
• Lange hæler kan kortes ned inntil de er litt lenger en såleoverflaten i drakthjørnene. Dette gir deg nok å gå på til at du får hvelvet draktene uten å fjerne solid sålemateriale.
• Etter den første trimmen skal altfor lange hæler/drakthjørner kortes ned gradvis, men bare når sålen signaliserer dette ved å forme "dødt sålehorn".
• Trim ned for lang hovvegg, men bare til kanten av sålen. Ikke etterlat en ujevn såle tilpasset en perfekt hovvegg. Da er det bedre med litt lengde på hovveggen og la sålen justere seg til kontakt med underlaget fram til neste trim.
• Rasp av all sleng til innsiden av lamellranden, og rund av så det ikke finnes ujevnheter i hovranden eller på utsiden av hovkapselen.

Sur stråle/stråleråte

Det finnes alltid organismer i hestehovens miljø som gir stråleråte. Det lukter sterkt råttent.  En sunn stråle gror ut fortere enn disse organismene kan bryte den ned, men en stråle som har hatt mangel på næringsemner under veksten kan brytes ned fortere enn den gror frem.

Dersom man korter ned hælene på en langhælet hest og går over til utegang med mye bevegelse, vil strålen igjen få en funksjon. Blodsirkulasjonen i strålelærhuden øker, og da øker også veksten av strålen. Når nytt strålehorn vokser ut og det gamle forvitrer, vil den sure strålen forsvinne.

Gi hesten gulerøtter og frukt, oppkappet turnips, rutabaga, søtpoteter/yam, for å tilføre ekstra vitaminer.

Soppinfeksjon i strålen

I vått klima er det ganske mye soppinfeksjoner i strålen på tamhester. Dette er uvanlig på hester i tørt klima.

Sopp finnes oftere hos hester med forsnevrede hæler, der den normalt åpne strålen har blitt trang slik at det er dype kløfter som møkk og fukt kan samles i. Sopp trives på varme og fuktige steder. Hvis du drar i denne kløften finner du en smørje med ostelignende lukt. Bakre delen av strålen kan skales av i lag og den klarer ikke å bli den riktig fine triangelen som den burde. Vevet i kløften blir etter hvert lysgrått i farge.

Det er mye som tyder på at de individene som rammes av soppinfeksjon enten har nedsatt immunforsvar, eller at det skyldes en intern infeksjon. Vi bør derfor hjelpe immunforsvaret samtidig som høvene behandles. Balansert kosthold riktig sammanesatt av mineraler og vitaminer, akupunktur/akupressur, urter og homeopati er i denne sammenheng verdt å prøve.

Sopp og stråleråte er to forskjellige ting, og må behandles forskjellig. Behandling for strålerøte (Koppertox, Trush Buster osv) fører til at soppen blir enda verre, fordi det døde strålevevet blir mat for soppen.

Behandling mot sopp

Clean Trax:  Basert på klorin og dreper både soppen og soppsporene. Siden infeksjonen kan komme innenfra, som Candida, kan en i tillegg gi hesten individuelt sammensatte urter.

 Borax (et produkt for vasking): PH-verdien i strålen forandres til et alkalisk miljø der soppen ikke kan formere seg.

Ta 5 cm vann i en bøtte + en toppet spiseskje med Borax-pulver + en halv pipette med Calendula-dråper (Calendula, ringblomst, en urt som har positiv innvirkning på hudproblemer.) Bløt høvene i 10 min  10 ganger i en periode på 1-2 måneder.

Husk å gi hesten gulrøtter daglig for å sikre minimumsbehovet for A-vitamin. Godt for hud/negler.

TOP