KLASSISK DRESSUR

Litt historie :

Xenophon (425-355 fkr) : Ridekunstens eldste bevarte kilde er Xenophons bok, Hipparken.. Xenophon refererer til eldre skrifter og beskriver ridekunsten som en gammel tradisjon der hester blir utdannet til adelens bruk, fortrinnsvis som krigshester. Hipparken henvender seg til den profesjonelle rytter. Xenophon har også skrevet boken “Om ridekunsten”, en bok som henvender seg mer til den vanlige rytter i kavaleriet. Hensikten med boken “Om ridekunsten” var at Xenophon ville lære sine yngre venner, unge menn fra det athenske aristokratiet (som han forøvrig også selv tilhørte), hvordan de omgås hester. Det var fra aristokratiet man tradisjonelt rekrutterte ryttere til kavaleriet.Xenophon hadde en spesiell forståelse av hestens natur. I hans bøker ser man fort at denne mannen hadde et grundig og livslangt kjennskap til hester og ridning.

Pluvinel : Pluvinel ble født i 1555 i Frankrike, og var den siste ridder som utdannet hester til kongens nærkamp til hest, inntil sin død i 1620. Han formulerer årtuseners tradisjon med ord som:

“en hest som utdannes med vold kan man ikke betro sitt liv til”

”En ung hests sjel er som en blomst - visner den er den tapt for alltid”

Pluvinel hadde lært sin kunnskap hos Pignatelli fra han var 10 år gammel, i det den gang spanske Neapel. Han ble selv lærermester for tre franske konger samt flere beridere. Pluvinel var lærermester i en tid der det ble forventet at kongene red foran sin hær i strid og var forbilde for sitt folk. Kongens evne til å føre våpen til hest ble like viktig som hans evne til å føre en hær og regjere et land.

I dag er med andre ord Pluvinel mest berømt for sine humane treningsmetoder. Der hvor Grisone og Pignatelli tok til harde, grusomme metoder, virket det som om Pluvinel var den første som fortsatte der Xenophon sluttet.

Guériniéres levde i 1688-1751. Han var en kjent Fransk ridemesters som har påvirket stort innen dressur. Hans bok betraktes som ridekunstens bibel. Boken heter "Ecole de Cavalerie," som betyr ; Skolen i Horsemanship. Den ble publisert i 1733, og er en av de viktigste bøker noensinne som handler om trening av hesten, veterinærbehandling, og generell horsemanship. Denne boken har blitt en veldig viktig tekst for den berømte Spanske rideskolen, og mye av treningen der er med utgangspunkt i boken.

På den tiden Guerinieres levde utøvdes ridekunsten stadig i praksis, men høyadelens og kongenes andel var blitt mer representativ. De red da enda av praktiske grunder, men dyrket ridekunsten som en anerkjent kunstart på lik linje med feks bildekunst. Gueriniere har æren for “the shoulder-in”, som han kalltee "alpha and omega of all exercises". Han var den første som beskrev øvelsen. De fleste av hans øvelser var med fokus på å forbedre hestens balanse og samling. Han hadde et velutviklet system for å nå målet, som var en lett, lydig, rolig hest som var en drøm å ri.

Målet med klassisk dressur

Målet i klassisk dressur er ikke konkurranseresultater. Målet er å få hesten til å bevege seg riktig og utvikle seg i positiv retning. Klassisk dressur handler om hvorfor og hvordan. I vanlig dressur er det ofte kun et spørsmål om hvordan. Ryttere i klassisk dressur ønsker i tillegg å kunne begrunne hvorfor. Klassisk dressur skaper på denne måten en tenkende rytter. Dette krever imidlertid mye kunnskap om hesten, dens fysikk, treningsmetodene osv...

Den klassiske utdanningstrappen:

Det er viktig å alltid tenke gummistrikkprinsippet: Sette sammen, strekke ut.... Man kan ikke bare samle, men må og strekke ut.

Kontakt: Hestens neserygg skal være i loddrett plan. Nakken er høyeste punkt.

Schwung: Fremadbydning. Bevegelse med ryggsving.

Retthet: Ingen hester er født rette fra naturens side.

Smidighet : Jo mer smidig hesten er jo mer retthet, og omvendt. Dvs at retthet og smidighet henger nøye sammen.

Gjennomsluppenhet: Hesten går uten spenning. Hesten slipper igjennom, svarer på hjelperne uten motstand. Alle øvelser vil da se lett ut.

Samlingsgrader: Fra begynnende bæring til høyeste grad av samling på stedet: Levade. Jo høyere samlingsgrad, jo mer fremadbydning (kraft).

Relativ reisning = senkninger av bakparten

Klassiske treningsformer

• Ridning
• Longering
• Lange tøyler (ridning fra bakken)
• For hånd
• Kjøring (Achenback- gamle tyske kjøresystemet, klassisk dressurkjøring)

Når man trener fra bakken får man et helt annet forhold til trening av hesten enn ved ridning. Man jobber hesten uten ryttervekt, noe som er veldig nyttig. De fleste hester setter stor pris på å arbeide uten stress av ryttervekt. Den klassiske dressuren finnes med andre ord i mange former, og man kommer til de forskjellige øvelsene etterhvert som man går.Målet er uansett å vise frem en godt trent hest, og en riktig trent hest.

I klassisk dressur bruker man feks piaff til å gjøre travet og galoppen bedre. Målet er med andre ord ikke å gjøre piaff, men å bruke piaffen til å gjøre andre ting bedre. Ved å øke samlingen oppnås piaff, man utvikler piaffen og kommer til passage og galopp etterhvert som man går.

Utstyr

Det er veldig lurt å variere både bitt og nesereim for å unngå belastningsskader. Man varierer da belastningen. Feks 2 dager med 3 delt bitt og 2 dager med rett bitt. Bruk med fordel sidepull.

Dressurpisk

Lange tøyler (6-7 meter)

Hodelag, grime, leietau, sal

Hvilket utstyr du trenger avhenger av hvordan du skal trene. Utstyret må passe til hest og rytter.

Plan for treningen

Det er ofte lurt å legge en treningsplan for 3 mnd, etterfulgt av en grundig vurdering. Treningslogg er imidlertid alltid nyttig å skrive underveis. Når man skal ut å trene hesten, må man videre ha en plan for hver dag, hver treningsøkt. da er det lurt å ta utgangspunkt i forrige trening, men ikke ha en fastlåst plan. Det vil ofte være behov for endringer.

Oppvarmingen bør være 10-15 min. Hoveddelen, det krevende arbeidet, bør være midt i treningen, og avslutningen ca. 10.15 min. Avslutt med noe hesten får til. Dersom du trener på noe vanskelig, så avslutt treningsøkten med en gang hesten har funnet det rette svaret.

Sits

Sitt “lazy” i salen. Følg hestens bevegelser for å kunne sitte stille, spesielt i trav. Tenk deg at du skal ha en passiv sits, og ikke bruk mye energi på å drive fram hesten. En passiv sits betyr at man ikke skal påvirke når vi ikke skal.

Hjelperne

De største hjelperne man har er vekthjelperne. Man bruker vekten der det er nødvendig. Hvor og hvordan, kommer helt an på hva hesten gjør.Rytteren bruker vekten til å hjelpe hesten å komme i balanse. Hjelperne skal brukes på riktig måte, i harmoni med hesten.

Undersjenkelen (legg) er den drivende. Måten man bruker undersjenkelen på er å trø mer ned i stigbøylene. Husk at hesten skal adlyde den minste antydning til sjenkel. La gjerne hesten litt tid til å reagere, men ikke gi mer og mer sjenkel slik at hesten etterhvert forlanger kraftigere sjenkel for å reagere. Gi hesten beskjed om at du ikke har mer sjenkel enn akkurat dette å tilby, og forlang at den reagerer på akkurat det sjenkelnivået. Dersom du ahr en hest som er “døv” for sjenkelen, og du føler at du må gi for mye sjenkel, kan du med fordel neste gang tilby 10% mindre sjenkel og forlange at hesten skal reagere på det.

3 tøyleeffekter:

1) Åpne (+ vekthjelper, når det er nødvendig)

2) Gi på utvendig tøyle (alltid bruke)

3) Mot/ via hestens hals ( + vekthjelper, når det er nødvendig)

Tøyleeffektene kombineres med vekthjelperne.

Hvordan starter man treningen for en hest som er helt fersk i klassisk dressur ?

Det kan være lurt å begynne med at hesten strekker seg. Man begynner alltid med noe hesten kan, noe som er lett, og så legger man på litt og litt nytt. Da får man en liten forandring og en liten utfordring for hesten når hesten er klar for det. Man skal aldri kreve mer av hesten enn man vet den kan gjøre. Poenget er å gi hesten et problem den må løse selv. Vår oppgave blir imidlertid å veilede og hjelpe til underveis. klassisk dressur er trening mer på hestens premisser. Dette kan være vanskeligere enn vanlig dressur i praksis, da man må kunne mer om hest for å kunne klare å gjøre det riktig.

I vanlig dressur blir det ofte fokusert for mye på hvordan hesten går med hodet/hals. Man får da en type ridning der man bedømmer feil, noe som fører til at rytterne lærer å kamuflere feil. Det beste hadde vært om dommerne ble utdannet til å se kvaliteten i hesten og i ridningen. Mange starter forøvrig hesten i LC uten at den er nok trent og klar for det.

Hvordan starte med dressur på lange tøyler?

Det viktige når man starter med lange tøyler er at man i første omgang bruker tid på å få hesten til å forstå hva den skal gjøre. Man går ved siden av hesten, ved hestens skulder, og da har man hele tiden muligheter til å hjelpe hesten til å skjønne hva man vil den skal gjøre. Tøylene skal holde slik man holder tøylene når man rir.

Bestem deg for at du vil at hesten skal gå på firkant sporet å ridebanen, og holde seg god inn til kanten/veggen. For å hjelpe til her, dersom hesten faller inn mot deg, må du ta utvendig tøyletak for å lede hesten ut igjen. På bildet ser du Bente som trener Wemke med lange tøyler. Her er hun i ferd med å ta utvendig tøyletak for å få Wemke ut på sporet igjen etter at hun har falt litt inn.

Å trene med lange tøyler er noe de fleste hester liker godt. De føler seg mer fri og finner raskt ut at dette er en måte de syns er ok å jobbe på. Dette er veldig bra for motivasjonen i tillegg til at det er en fin måte å trene på for å styrke muskler og få hesten mer smidig.

Når man går dressur på lange tøyler, bruker man stemmekommandoer. Bruk samme kommando + tonefall hver gang til den samme tingen. Når hesten skjønner litt mer om hva man egentlig vil at den skal gjøre, kan man også begynne å trene på å stoppe, stå stille og gå fram igjen. Man vil at hesten skal gå i et aktivt skritt. Når hesten er trygg på hva den skal gjøre når man går ved dens skulder, så kan man starte med å gå lenger bak, ved hestens bakben. Det blir ofte litt lettere for hesten når vi går lenger bak. Se bilde til venstre.

Etterhvert kan man begynne å lage store volter, krysse over banen, skifte hånd og begynne med kontraversader. Når man skal lære hesten å gjøre kontraversade, bruker man veggen som hjelpemiddel. man går inn på skrå mot veggen. Innvendig tøyle stiller hodet til hesten, utvendig tøyle begrenser bøyningen. Husk å plasser deg bak motsatt forben, dvs utvendig forben. Se til at hesten bruker bakparten.Vær fornøyd med kun et par skritt i kontraversade i starten. Ikke forlang for mye av hesten.

Når man trener klassisk dressur oppå hesteryggen, begynner man å jobbe i skritt. Alt man gjør i skritt fungerer akkurat likt i både trav og galopp, så etterhvert kan man utføre nøyaktig det samme også i de gangartene. Når hesten er klar for det. Innledningsvis nevntes viktigheten av å strekke hals/nakke. Dette har selvsagt med hele hestens overlinje å gjøre. Ri med lange tøyler slik at hesten får muligheten til å strekke hals/nakke. Hver gang hesten søker fram og ned med hals/nakke benytter vi sjansen til å drive på hesten for å få bakbena bedre innunder tyngdepunktet. Her er det viktig at man driver med sjenkel når hesten er på vei ned med nakke/hals, og at man deretter igjen sitter stille etter å ha drevet på hesten. Driv, sitt stille. På bildet til venstre ser du at Enra søker fram og ned og bakbena kommer da etterhvert bedre innunder tyngdepunktet når sjenkel legges på.

Vi veksler alltid mellom å trene på å strekke hals/nakke på denne måten og å legge trykk på tunga å be hesten om å gå i form.

TOP