Stamboken
 

Det Hollandske forbund ”Koninklijke Vereniging Het Friesch Paarden Stamboek” ble stiftet i 1879. Forbundet utsteder kopisikre stamtavler til Frieserhesten. Disse er i gul/grønn farge når hesten er etter en godkjent stambokhingst.

Stamtavle og registrering - Før kjøp av Frieser kan det være lurt å bruke god tid på å sette seg tilstrekkelig inn i hva stamtavlen forteller. Det er en del å sette seg inn i, men det er meget spennende for de som gjør det. Stamtavlen gjenspeiler bl.a. hestens kvalitet og dermed pris. Dersom du skal kjøpe en Frieser, lønner det seg å satse på en med gode papirer.

Farge - Frieserhesten skal være sort og i stamtavlen bør det derfor stå ”Kleur Zwart”. De skal ikke ha noen avtegn, og det bør dermed også stå ”Aftekening Geen”, som betyr “ingen avtegn”. Det er imidlertid akseptert med hvit stjerne i pannen for hopper, men ikke hingster.

Innavlsprosent - Det er viktig at man unngår innavl på Frieser da det selvsagt kan få store konsekvenser. Man må derfor holde seg innenfor en akseptabel innavlsprosent. Innavlsprosenten bør ikke være over 5 %.

”Fulle papirer” - er en vanlig betegnelse for papirer hvor morslinjen er ster i 4 generasjoner bakover. Dersom man også finner model eller preferent bakover, er papirene enda bedre. Hester som skal gå i avl bør absolutt ha gode papirer. Les mer om ster, preferent og model nedenfor.

Veulenboek

Føll etter foreldre som er regisrert tas opp i Føllboken etter de er merket med microchip. Man kan enten chippe føllene i forbindelse med kåring eller man kan få vetereinæren hjem i stallen og utføre det der. Føllet må stå ved moren, slik at det ikke er i tvil om avstamningen. Hestene vil være i Føllboken til de kåres for å tas opp i Stamboken.

Ruinenboek

Hingster vil være i Veulenboek (føllboken) til de kåres til stambokhingst eller blir kastrert. Etter de er kastrert går de da over til Ruinenboek (stamboken for vallaker)

Stamboek

Når Frieseren vises til kåring, 3 år gammel, er mulighetene der for å bli tatt opp i stamboken. For hingstene er imidlertid kravene utrolig strenge. Blir de tatt opp i stamboken, er de godkjent for avl. Etter en hingst har vært brukt i avl i 3 år, testes avkom etter hingsten for å se om hingsten påvirker avlen positivt.

Hopper kan også tas opp i Stamboken dersom de oppfyller de krav som står nedfelt i de vedtatte avlsmål for rasen.

Registre

I stamboken er det register som Frieserhester med dokumenterbar avstamning tas opp i :

• Føllboksregister (Veulenboek)
• Stamboksregister for hingster
• Stamboksregister for hopper
• Stamboksregister for vallaker (Ruinenboek)

Der er i tillegg egne register for sterhopper, stervallaker og modelhopper. Det er også register for hingster og hopper som er tildelt “Preferent” for avkom.

Ster - Dersom hopper kåres med predikatet Ster, er det pga både eksteriør og bevegelse. Hoppen tas da opp i registeret for STER-hopper.

Model - Hopper kan oppnå predikatet Model hvis både størrelse, eksteriør og bevegelse er tilfredsstillende. Dette er mulig fra hoppens 7. år. Hoppen opptas i registeret for MODEL-hopper, men da kun som foreløpig Model inntil en bruksprøve (IBOP) er avlagt.

Preferent - Dersom en hoppe har avlet 4 føll som enten er kåret ster, model eller stambokhingst, blir hun preferent. Da har hun virkelig bevist sin avlsverdi.

Prestatie -Dette oppnås når hesten har 4 avkom som deltar i konkurranser på minimum M-level nivå.

Navngivning

Når hoppa får føll, må føllet få et navn ganske snart etter fødselen. Da må man benytte de forbostaver som er valgt av FPS for det året.

Navn på hingster som blir godkjent for avl (stamboksregistrerte hingster) bestemmes av FPS, og det vil da tas hensyn til om hingstens eier har noen spesielle ønsker. Navnet som en hingst får skal kun benyttes en gang, og skal være et frisisk navn.

Registrering

Når en Frieserhoppe har fått føll med en godkjent stambokhingst skal føllet registreres i KFPS. Hoppens eier plikter å sende inn skjemaet ”Notice of Birth” til KFPS i utfylt stand senest 14 dager etter at føllet er født. Deretter får hoppens eier en fødselsbekreftelse (“blått skjema”). Dette skjemaet skal tas med til kåring når føllet blir chippet eller når dyrlegen chipper føllet hjemme. Blir føllet chippet hjemme skal veterinæren også fylle ut skjemaet Passport-Identification&Registrationdocument. Når føllet er chippet sendes disse skjema inn til KFPS, og man vil da etterhvert få føllets hestepass og stamtavle. Føllet er da tatt opp i veulenboek/føllboken.

ID-merking

Tungetatovering ble benyttet fra 1976 til 1996. I 1997 blev tungetatovering erstattet med microchip. Føllet skal ID-merkes med Chip i det året det er født, og moren skal stå ved dets side slik at det ikke er tvil om avstamningen.

TOP