Stell av Frieseren

Karakteristisk for Frieseren er den tette sorte pels, lang man, lang tykk hale, og hovskjegg. Men det som på den ene siden er en fordel som beskyttelse mot kulde og insekter, krever på den andre side også pleie når den står på stall. Da skal pelsen regelmessigt strigles grundigt. Stellet av manen og halen skal imidlertid ikke overdrives.

For å unngå mugg bør man sørge for at kodeleddet er tørt og rent.

Frieserhestens tykke pels gjør den velegnet til å ha i åpen stall på utegang. Husk at hesten likevel SKAL ha mulighet til å gå inn under tak i ly for vær og vind ! Det er ikke forsvarlig å ha hesten på utegang året rundt uten at den har et sted den kan gå inn.

På gress er Frieserne ukompliserte og nøysomme. I stallen kan de fremheves for deres behagelige og menneskelige måte å være på. De er lette å håndtere. De er meget fornøyd med en godt utluftet stall og tilstrekkelig grovfor. Les mer om foring her .

Hovpleie

Frieseren egner seg godt som barfothest, men vær nøye på jevnlig og grundig hovpleie.

Hovproblemer er den vanligste årsaken til halthet hos hest. Hovpleie kan lett bli oversett av eieren. Det er flere tilstander som kan forårsake alvorlige haltheter dersom de ikke behandles eller oppdages i tide. Derfor er det svært viktig å holde et våkent øye med høvenes tilstand. Det er også viktig at man vet hva slags tilstander som kan ramme en hests hover og hvordan man kjenner dem igjen.

Hovene til en hest er fantastiske strukturer. De bærer hele vekten av hesten på fire områder som er ca 15 cm i diameter hver. Hver hov bærer altså ganske mange kg. Denne tyngden øker mange ganger når hesten beveger seg. Hovens struktur og form er helt avgjørende for at dette faktisk er mulig.

Det finnes noen enkle forholdsregler man bør følge for å sørge for at hestens hover holder seg i god stand:

• Rensk hovene daglig med en hovskrape.
• Fôr med en velbalansert diett, slik at hesten får i seg de riktige byggestoffene den trenger til hovvekst. Hvis hesten din har dårlige hover kan du gi et kosttilskudd som er ekstra bra for hovene, som for eksempel “farrier’s formula”.
• Pass på at du får smeden til å komme med regelmessige mellomrom. Dersom hesten er barfot, kreves det hyppigere hovpleie.
• Ta kontakt med veterinæren ved det minste tegn til halthet

Hvis hesten er uskodd vil smeden balansere høvene, trimme høvene og raspe dem ned til en ideell hovform. Hvor ofte dette må gjøres avhenger av hvor raskt hovene vokser. Det varierer mellom 4 og 8 uker.

Hvis hesten er skodd, taes skoene av, hoven trimmes slik at den igjen har en optimal fasong og skoene settes på igjen, evt settes det nye sko settes på. Skoene vil alltid formes og tilpasses til hoven, ikke hoven til skoene.

Når hovene trimmes prøver smeden å balansere foten slik at overflødig vekst fjernes, spesielt fra tåa hvor de vokser raskest. Så raspes hoven slik at bæreflaten blir jevn. Balanse oppnås når begge draktsidene tar ned i bakken samtidig og leder til en overrulling i midten av tåa. Denne bevegelsessymmetrien hjelper hoven og benet til å fordele vekten de utsettes for jevnt. Slik fordeles vekt og slitasje i ledd og skjelett på en optimal måte.

Les om de vanligste lidelsene i hoven her

Les mer om hovtrim her

Tannpleie

Tannpleie blir dessverre ofte oversett hos hester. Hester kan som oss mennesker få tannpine, hull i tennene, og tannkjøttlidelser. Ved å vite litt om hva som foregår inni hestens munn kan du klare å forebygge eventuelt ubehag hos din egen hest. Ideelt sett bør dyrlegen sjekke tennene en gang i året.

Tennene til hesten er meget slitesterke. De har utviklet seg til å klare en kost som består av gress. Fortennene klipper gresset og jekslene maler det. For å kunne holde en konstant kvernende bevegelse som det å ete gress krever, har de en uregelmessig overflate. Hesten har bruk for regelmessig ettersyn av tennene for å sikre at de slites på den riktige måten. Tamhester lever under forhold som skiller seg mye fra forholdene til ville hester. Disse forholdene påvirker tennenes vekst og slit. Temming, kostendring og bruk av bitt har endret levesettet til tamhesten og dette har påvirket tennene merkbart.

Nyfødte føll bør undersøkes for eventuelle unormalheter i munnen. I løpet av føllets første par uker vokser de fire første fortennene ut: to oppe og to nede. Deretter får føllet fire nye fortenner ved 6 ukers alder og siden fire til ved 6 måneders alder. Alle disse vil skiftes ut i 2- 4 års alderen. Føllet er født med tre jeksler på hver side oppe og nede. Disse skiftes også ut i 2 -4 års alder. Føllet får de tre bakerste blivende jekslene ved henholdsvis 1- 2- og 4- års alder. Totalt blir dette 12 fortenner og 24 jeksler.

Det er fornuftig å be dyrlegen om å undersøke tennene ved 6 måneders alder og siden hver gang hesten fyller år. Dette for å undersøke at frembrudd av tenner skjer normalt og at hestens tannkjøtt ikke er unødig irritert.

Hester på 5 år bør ha fått alle blivende tenner. Man bør få veterinæren til å undersøke tennene for å se om alle er kommet frem uten å skape problemer. Hjørnetenner ses ofte hos hingster og vallaker, disse vokser eventuelt frem når hesten er mellom 4 og 5 år gammel. Hopper (25-30%) har eventuelt meget små hjørnetenner. I 4- 5 års alder kan det hende dyrlegen velger å raspe tennene for å sikre at eventuelle skarpe slitekanter fjernes. Å raspe tenner er en meget vanlig oppgave for en dyrlege som kan utføres i stallen. Det innebærer bruk av forskjellige tannrasper. Dyrlegen vil gi hesten et beroligende middel for å hindre at hesten skader seg selv eller andre dersom den skulle få panikk. Dyrlegen låser munnen i åpen stilling ved hjelp av et munnjern og deretter rasper han tennene for å skape et bedre bitt.

Hester som er over 5 år gamle og sliter med tannstellet kan få fordøyelsesproblemer. De kan ha vanskelig for å få i seg nok fôr og de kan ha problemer med å tygge fôret godt nok. Tyggeproblemer skyldes oftest tannspisser som irriterer tannkjøttet. Disse spissene kan raspes vekk. Hesten kan også ha tannpine på grunn av hull og tannrotinfeksjoner. I disse tilfellene er løsningen ofte å trekke ut den aktuelle tannen.

Hester som er over 15 år gamle vil hyppigere kunne få tannproblemer på grunn av feilslitasje. Det kan derfor være nødvendig å undersøke disse hestene så ofte som hver 6. måned for å unngå eventuelle fordøyelsesproblemer.

Symptomer på tannproblemer:

• Hesten drikker mindre - kaldt vann kan være ubehagelig for tenner med hull.
• Hesten mister halvtygd mat ut av munnen
• Hesten spiser langsomt og mindre enn normalt.
• Hesten din støter aggressivt til høyet eller rister det før den spiser det - den forsøker å riste bladene av for å gjøre det lettere å tygge.
• Du kan se merkelig hodeholdning eller at hesten rister på hodet når den strigles.
• Det kan hende hesten legger høyet i vann for å bløtgjøre det. Høyet blir lettere å tygge når det er vått
• Hesten går dårlig på bittet - når tøylene trekker i bittet blir hestens lepper trukket bak mot de fremste jekslene. Det er absolutt nødvendig at dette området holdes fri for skarpe eller ru kanter.
• Dårlig ånde
• Unormal sikling.  
• Økt hyppighet av kolikk.
• Neseflodd/slim fra nesen.
• Sår på tunge, lepper eller gommene.
• Hevelser i ansiktet eller underkjeven.
• Tungen henger ut av munnen – hesten forsøker å holde tunga vekk fra skarpe tannspisser.
• Vekttap