|

Helt fra fødselen av skilte Hintza seg ut fra de 9 søskenene sine. Han var den eneste hannen uten maske i ansiktet, og pelsfargen var en varm og glødende hvetefarge. De første ukene hørte vi mye til Hintza, både dag og natt.....Flere ganger trodde vi at noe skikkelig alvorlig var galt i valpekassen, og vi styrtet dermed inn på valperommet for å “redde” valpene. Men....i valpekassen fant vi som regel alle valpene sovende mens Hintza hadde forvillet seg litt bort fra de andre og han hylte som en gal for å fortelle alle at han ikke var helt fornøyd med tilværelsen. Det hørtes ut som alle valpene hylte samtidig, men det var “bare” Hintza....Men med det samme han ble tatt opp eller lagt på plass, senket freden seg igjen....
Hintza ble etterhvert en meget spesiell valp for oppdretteren. Han diltet alltid i hælene, skulle ha med seg alt som skjedde, var alltid førstemann til å hilse på mennesker som kom på besøk osv.....Han var en veldig menneskekjær, sosial og glad liten gutt som var full av kroppsspråk og lyder av forskjellige arter. Dette har fulgt han videre i livet - han er i dag en hund som snakker mye. Han bruker masse forskjellige lyder for å fortelle oss hvordan han har det og hva han vil.
Ellers er han den dag i dag en glad gutt som elsker livet og er snill med alle. Han er en meget signalsterk herremann som underkaster seg eldre hanner på en utrolig flott måte. Han viser tydelig at han ikke har til hensikt å “bølle”. Hintza har virkelig blitt en snill, kjekk og lydig hund med en helt spesiell personlighet. Flere bilder av Hintza her
|