|
Rasen
Her kan du lese om frieserhesten.
Rasebeskrivelse
Farge: Svart Avtegn: Uten avtegn, liten hvis stjerne er tillatt hos hopper. Høyde: ca 155-165cm hos hopper, 158-170cm hos hingster.
Frieserhesten er en kraftfull, utholdene og elegant varmblodshest. Den har et edelt hode, store uttrykksfulle øyne, smale ører, en usedvanlig høyreist nakke, bredt kraftig bryst og mye man og hovskjegg. Frieserhesten har en imponerende styrke, smidighet, samarbeidsvilje og elegant utstråling. Den skal være tillitsfull, intelligent og nervesterk. Skrittet skal være taktfast og stort. Det typiske friesertrav er preget av en høy kneaksjon som i bestefall fører til et svevende trav der alle 4 bena er over bakken samtidig. Galoppen skal være stor og stilfull.
Bruksområder
Frieserhesten er en meget allsidig brukshest. Den ble i tidligere tider brukt som krigshest og arbeidshest men brukes i dag til dressur, kjøring, ridning, maraton og show/sirkus. Den har de siste årene blitt svært populær, og brukes i stadig større grad i konkurranser verden over.
Rasehistorie
Frieserhestens opprinnelsessted var provinsen Friesland i det nordlige Holland og Nordtyskland. Den er en av verdens eldste hesteraser. Den opprinnelige frieserhesten var en atskillig større og tyngre utgave enn den vi kjenner i dag, og var derfor svært egnet til krigføring da den med letthet kunne bære en kriger med tung rustning. I middelalderen ble frieserhesten brukt som arbeidshest i jordbruk, men ble gradvis avlet frem til en noe lettere type hest ved at det ble krysset inn spansk blod i avlen. Den har til tross for dette beholdt mange av sine opprinnelige og karakteristiske trekk og fremstår i dag som en mye lettere og edlere hest. Frieserhesten var på 1800 tallet en nesten utdødd rase på grunn av konkurranse fra mange andre hesteraser. I 1879 ble F.P:S- het Friesch Paarden Stamboek dannet, og et møysommelig og langvarig avlsarbeid startet for å bevare hesterasen. Den hadde igjen en nedgangsperiode på 1960 tallet, da maskiner overtok jordbruket i økende grad og bilen overtok som transportmiddel. Også denne gangen ble frieserhesten reddet av at folk nå forsto å verdsette dens egenskaper som fritidshest. Avlsarbeidet fortsatte og dens popularitet økte. Det føres fortsatt en meget streng avlspolitikk på rasen for å bevare dens kvalitet og særtrekk.
|