Hundeavl   20.10.2016

 

Helse i fokus !                                             

Vi har drevet med avl på RR i snart 30 år, og har sett en enorm utvikling, dog ikke bare positiv, siden vi startet med rasen. Den gang var det kun krav om HD røntging. Ingenting annet. Så kom AA, og flere år deretter ble det en periode øyenlyst før det falt bort igjen da det viste seg at rasen ikke var belastet med øyensykdommer. RR var en sunn og frisk rase, med lite sykdommer. I dag testes det for DM, EOAD, øyenlysning, stoffskifte osv… Det er til og med i USA nå dukket opp test for Mycolonic epilepsi (JME), et sjeldent gen for en form for epilepsi kun funnet hos RR. Det har vært flere tilfeller av RR som har fått denne diagnosen, og da også opptil flere valper i samme kull. Dr Kathryn Meurs har også nå skrevet en artikkel om brå død hos Rhodesian Ridgeback og genmutasjonen de har funnet, RRIVA. Det sies at RRIVA har stor sannsynlighet for såkalt ressesiv nedarving, dårlig penetrans (60% av affiserte utvikler arytmi) og ingen synlige symptom. Skal man oppdage arytmien må man bruke 24 timers EKG.

 

DNA testing

Det testes nå (DNA testing) for alt mulig, noe som kan være bra, men som absolutt også kan være enn diger fallgruve. Vi trenger bredde i avlsbasen. Testing for alt mulig, i tillegg til de hundene som automatisk utelukkes for avl pga det menneskene har bestemt er «eksteriørfeil» og ellers også flere eieres manglende interesse for utstilling (som fører til at hunden ikke er «godkjent for avl» ihht raseklubben, kan lett føre til innsnevring av denne allerede for smale avlsbasen vår.

Alt dette er meget skremmende og vi har i flere år sagt at avlen går i feil retning og at noe må gjøres.  Det er derfor vi selv bl.a. har kuttet ut alt som har med utstilling å gjøre, da vi mener det er helt feil å ha fokus kun på bevegelser og utseende når man driver avl på hund. I USA, og flere andre land, har de nå fått panikk pga denne epilepsien (JME) som er dukket opp, og diskuterer nå om det kan være lurt å innlemme til og med ridgeløse individer i avlen, for å få bredere avlsmateriale. Ja, bare så synd at det må så drastiske diagnoser og sykdom til før man innser at noe må gjøres. I tillegg også synd at man ikke ser «skogen for trær». Man fikser ikke problemet ved å teste og utelukke påvirkede individer fra avlen. Man må gripe problemet ved roten.

 

Ridgeløse valper og andre såkalte «feil»

Når det gjelder akkurat dette med ridgeløse individer, og/eller individer med ridgefeil, så brydde selvsagt opprinnelig ikke jegeren i Afrika seg om de hadde ridge eller hvordan den så ut. De brydde seg om individenes jaktegenskaper i løvejakten, og at de var friske,raske og funksjonelle slik at de kunne brukes. Det er menneskene, og utstillinger, der vår «hobby» har bestemt at en RR skal ha ridge, ridgen skal være så og så lang, med den og den formen, med 2 kroner, og de skal være symmetriske. I tillegg må ikke en RR ha for mye hvitt, ikke for lyse øyne, ikke for lang eller kort snute, ikke for smal eller bred skalle osv osv… Før ble både ridgeløse valper og ofte også valper med ridgefeil avlivet, og det er jammen ikke lenge siden det ble en slutt på dette. Mulig det skjer enda enkelte steder.  Dette, og hele utstillings-sirkuset med at en RR skal være en perfekt siluett,  tar vi sterkt avstand for, da vi mener det på sikt ødelegger rasen. Noe av denne forringelsen ser vi allerede tydelig nå, sett i forhold til slik forholdene var når vi startet med RR.

Ridgen oppstod opprinnelig pga en genmutasjon. Dvs at det faktisk er ridgeløse individer som opprinnelig er normaltilstanden. Forskere og oppdrettere har videre sett en sammenheng mellom homozygote individer av ridge-genet og DS (en medfødt defekt RR valper kan bli født med, lignende ryggmaksbrokk hos mennesker). Da forstår man lettere at når vi mennesker «leker» på den måten at vi avliver ridgeløse individer, styrer avlen dithen vi vil og dermed endrer rasen litt etter litt, så går det til slutt ut over rasen. Hos oss er alle individer like mye verdt, ridge eller ei. Det er egenskapene, helsen og temperament som er i fokus, ikke «skjønnhetsavvik».

Og ja, vi har vært der selv, reist land og strand og vunnet alt på utstillinger med våre hunder, men på et tidspunkt så vi at det var feil for rasen. Vi har gjort våre feil, erfart og ikke minst tilegnet oss en hel rekke kunnskap basert på våre erfaringer, og ikke minst har vi i løpet av flere år lest oss opp på helse, ernæring, genetikk og avl. Våre holdninger vedr. avl på RR er etterhvert blitt litt annerledes enn det som vanligvis praktiseres i dag, men det er viktig for oss å gjøre ting riktig. Riktig for rasen og individet, og ikke minst valpekjøperne/familiene valpene skal bo hos.

 

Avl

Alle som driver med avl på RR sier de er enige i at fokuset må være på sunne og friske individer, med godt temperament. De fleste prøver nok også å etterstrebe det gjennom sin avl, i beste mening. Men, dersom dette har vært fokuset i flere år; hvorfor er det da mer og mer sykdom og helseproblemer på rasen? Hvorfor blir det testet for både det ene og det andre i dag kontra før? Det sier seg selv at om man fokuserer kun på eksteriør/utstilling og ikke sikrer et bredt avlsmateriale i avlen – da vil problemer oppstå etter hvert, noe vi ser nå i dag.

Det samme gjelder de som har hunder som ikke er friske/ikke har et godt immunforsvar/hunder som er fulle av kjemikaliebelastning osv, Selv om eieren tror de er friske. Da begynner man å teste for ditt og datt fordi sykdom etter hvert oppstår. Vi er for sunn avl, der helse er i fokus helt fra starten av, og ikke brannslukking som det faktisk er å teste for diverse sykdommer og etterpå bare unngå disse individene i avlen. Da er det allerede kommet for langt.

Fokuset må være på helse, funksjonalitet og temperament fra første sekund og til siste slutt. Ikke bare panisk når sykdom oppstår. Man må gjøre noe med ÅRSAKENE til at sykdom oppstår, og det er akkurat det vi er opptatt av. Vi ser på seriøs avl som mye mer omfattende enn å brannslukke når skaden (sykdom) allerede har skjedd. Vi synes det er viktig med et bredt avlsmateriale, og ved å feks utelukke sterke og gode individer som feks er bærer av DM, har usymmetriske kroner på ridgen, mangler ridge osv fra avlen, blir det feil.

Vi forventer at andre oppdrettere og raseklubben respekterer vårt syn på avl og helse. Samtidig som det er vanskelig for enkelte å respektere, opplever vi at flere og flere valpekjøpere som har kjøpt valp hos andre oppdrettere kommer til oss for å søke råd om foring/helse. Ofte får vi også beskjed om at oppdretter har anbefalt dem å ta kontakt, for å få hjelp til et helseproblem. Vi ser også at flere og flere oppdrettere har begynt å tenke mer på korrekt foring selv, og det syns vi er veldig bra. Det er langt frem, men en god begynnelse. Til syvende og sist må alle velge selv hvilken vei de vil gå, men vi ønsker uansett at det vises respekt for våre meninger og det vi baserer vårt avlsarbeide på, akkurat som andre oppdrettere også ønsker det for seg og sitt. 

 

 

 

Genetikken i avlen

Vi må også tenke på og ha kunnskap om genetikk når man driver med avl. De som tester for det ene og det andre gjør som sagt egentlig ikke annet enn å unngå problemene. Gener endres ved næringsmangler og/eller kjemikaliebelastning, og det er dette man må gripe fatt i istedenfor å unngå problemet. Når det gjelder overførsel av genetisk info mellom bakterier, eller celler, tar man ikke alltid med den kontinuerlige cellekommunikasjonen mellom levende organismer, og er heller ikke klar over den opprinnelige mikrobiologi. Der ble det stadfestet at bakterier er pleomorfe. Dvs de kan forandre form til og fra hverandre, og også på tvers av familier.

For å si det enkelt: En «snill» bakterie kan feks omforme seg til en "stygg" bakterie for å tilpasse seg ph og/eller næringstilgang, eller for å unngå eller bli i stand til å bryte ned kjemikalier. Dvs at en bakterie kan skifte form. Har man litt kunnskap om symptomer på sykdom, og hvordan næringsubalanse og kjemikaliebelastning forårsaker dette, forstår man lettere sammenhengen her.

Professor Barbara McClintock motbeviste myten om virus gjennom sitt 60 år lange studie av genenes atferdsmønstre, og hennes forskning viste da også hvordan dette med arvelige sykdommer hang sammen. Hennes forskningsresultater la grunnlaget til den moderne genvitenskapen epigenetikk.

Man kan jo spørre seg… Når genene kan danne nye genkombinasjoner hele tiden, som hele tiden oppgraderer kroppens funksjoner og evne til helbred, hvordan kan da arvelige sykdommer eksistere? Anbefaler alle til å lese Barbara McClintock’s publiserte studier for å forstå dette med arvelige sykdommer, og i tillegg all dokumentasjon fra ernæringsvitenskapen som viser hvordan næringsstoffmangel fremmer genfeil. Det er her mer enn nok dokumentasjon på hvordan kjemikaliebelastning forårsaker genfeil, hvordan foring, næringsubalanser og kjemikaliebelastning går over generasjoner etc.

 

Ganske komplisert, men også ganske enkelt, og man må med andre ord holde tunga beint i munnen når man driver avl.

Det er som sagt dokumentert mange ganger av forskjellige forskere, at kjemikalier og næringsmangel fører til at den genetiske strukturen forandrer seg, da vet man også at det er selve kjemikaliebelastningen som forårsaker kjemisk ubalanse, som igjen fører til sykdom.

I tillegg har vi dette med at kjemikaliebelastninger går over flere generasjoner. Dette både fordi hunder og valper oftest blir foret på det samme foret, lever i samme omgivelser. Nok en faktor er at enhver mangel på næringsstoffer i morens kropp vil svekke fosterkroppene i og med at fosterene bygges opp av næringsstoffene moren får i seg. Samtidig vil alle kjemikaliene hun får i seg også svekke fosterene. Derfor er det så ut rolig viktig for oss med riktig foring allerede fra før tispen blir drektig.


 

Pottenger's Cats - A Study In Nutrition (studiet viser hvordan næringsmangel over generasjoner svekker neste generasjon enda mer enn den forrige. Det er ikke virus, bakterier, parasitter, eller gener som er årsaken til alle kattenes helseproblemer, men her er næringsmangelen dokumentert som årsak.


The cats eating the other four diets had multiple problems: 
By the end of the first generation the cats started to develop degenerative diseases and became quite lazy. 

By the end of the second generation, the cats had developed degenerative diseases by mid-life and started losing their coordination. 

By the end of the third generation the cats had developed degenerative diseases very early in life and some were born blind and weak and had a much shorter life span. Many of the third generation cats couldn't even produce offspring. There was an abundance of parasites and vermin while skin diseases and allergies increased from an incidence of five percent in normal cats to over 90 percent in the third generation of deficient cats. 

Kittens of the third generation did not survive six months. Bones became soft and pliable and the cats suffered from adverse personality changes. Males became docile while females became more aggressive. 

The cats suffered from most of the degenerative diseases encountered in human medicine and died out totally by the fourth generation.  – 
http://en.wikipedia.org/wiki/Francis_M._Pottenger,_Jr. 
http://www.lewrockwell.com/north/north70.html 
http://therawfoodsite.com/cats.htm

Vi kan skrive masse om dette med avl og gener, men synes det er bedre at  de som har interesse for det selv undersøker og leser seg opp. Det er utrolig spennende og absolutt noe vi brenner for. Vi ønsker å levere fra oss sunne og friske individer som kan gi våre valpekjøpere mye glede gjennom et langt hundeliv, så korrekt foring er dermed veldig viktig for oss som oppdretter.